Wilse-medaljen for mangeårig kulturarbeid

4. oktober ble Lars Ole Klavestad tildelt Wilse-medalen fra Fortidsminneforeningen i Østfold, Østfold Historielag og Stiftelsen Spydeberg Prestegård.

Vitenskapelig arbeid i Wilses ånd, forfatterskap, landskapsarkitektur, karttegning, kunst, arkeologi, stedsnavngranskning og formidling var noe av begrunnelsen. Medaljen ble overlevert av preses i Norsk Arkeologisk Selskap, Lyder Marstrander. Ellers var det både flotte taler, fin musikk og hyggelige folk – på vakre Spydeberg prestegård, der Wilse regjerte 1768-86.

Wilsemedaljen ble innstiftet i 1953 til minne om Østfolds første betydelige kulturforsker, Jacob Nicolai Wilse (1735-1801), sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. Medaljen utdeles til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

Her gjengis Wilse-komiteens grunngivingstale, som ble framført under overrekkelsen på Spydeberg prestegård:

Det som former oss mest er stedet vi vokser opp på, foreldrene våre og våre lærere på livets vei.
Du vokste opp, nærmest inne på et av Norges flotteste kulturminneområder, Lars Ole. Blant trolske bautaer, steinsettinger og hulveier på det kjente Hunn-feltet langs Oldtidsveien mellom Sarpsborg og Fredrikstad kunne du bruke tida di – når du ikke var sammen med mor, far og lillesøster i huset som lå inntil det historiske boplass- og gravstedet. Det som var så gjevt at det ble tatt i bruk for flere tusen år siden. Du vokste opp på et sted som pirret nysgjerrigheten din.

Tegnet har du gjort hver eneste dag så lenge du kan huske. Kunstneren og biologen Nils Klavestad var onkelen din, og han lærte deg tidlig å se interessante motiver, og hvordan de kunne bli levendegjort i strek og i farge.
Du forteller at du i barndommen drømte om å bli bonde eller arkeolog.
Alle 4H-oppgavene dine handlet i barneårene om kulturminner:

1. Gravfeltene på Hunn
2. Fortidsminner i Østfold
3. Helleristninger
4. Lokale stedsnavn i Borge

Da du hadde arbeidsuke på ungdomsskolen, var du med og gravde ut ei hustuft på Hvaler. 15 år gammel skaffet du deg en kassettbåndopptaker med og mikrofon og begynte å dra rundt til gamle bønder, steinhoggere og fiskere og intervjue dem om gamle ting. Lokale navn på store steiner, naturformasjoner, veier, jordteiger, seder og skikker.

Begynner vi å lukte noen nerdetrekk hos denne ungdommen? Langt i fra! Nerder blir ikke kretsmester i orientering, og havner ikke stadig vekk blant de tjue beste i orienterings-NM heller. Ikke er det vanlig å få trykket det orienteringskartet som en 11 åring tegnet heller. En modell av steinringene på Hunnfeltet bygde du som 11-åring. Den havnet rett inn i Fredrikstad museums utstillinger.

Arkeolog skulle du bli. Men det skulle faktisk bli Østfolds egen arkeolognestor som kanskje hindret deg i det. Erling Johansen var stadig innom hjemme på Hunnfeltet. Han var et stort forbilde i det å se kulturminnene og landskapet i sammenheng. «Studerer du til arkeolog», sa han, «må du regne med at det blir svært vanskelig å få jobb.» Derfor begynte du på Landbrukshøyskolen på Ås, på Institutt for landskapsarkitektur. Der studerte du under professor Magne Brun. Han har bidratt til å få Indre Østfoldingen til å se det storslåtte i sitt eget landskap. Måtte flere skjønne det som han skjønte!

Du ble uteksaminert fra Universitetet i Ås i 1999, 26 år gammel. Slik ble det at Erling Johansens evne til å lese landskap, ble stafettpinnen som du tok videre.

Tidlig fikk du kontakt med Østfolds egen spesialist på stedsnavn og bygdetradisjoner, den kjente Kristian Strømshaug fra Råde. Han lærte deg å tegne rekonstruksjoner av de gamle gårdstunene og få med navnet på alt som hørte disse tunene til, slik at vi kunne klare å se over gjerdet og inn i de innholdsrike tunene. Milorg-veteranen og lokalhistorikeren Lars Aker i Fredrikstad har også betydd mye for deg. Det er ikke tvil om at disse fagfolkene så ditt talent, og slik sørget for at fagfeltet har fått sin videre utvikling gjennom deg.

Borge og Torsnes Historielag har vært viktige for at du tidlig fikk publisere dine vitenskapelige artikler i årboka Åbygge. Du fikk trene opp kunsten å holde foredrag, noe som det seinere har blitt mange hundre av.
Ditt første ansettelsesforhold var hos Per André Hansen Landskapsarkitekter. I 8 år hadde du oppdrag med stedsanalyser, som er så viktig for at planleggere og politikere ikke skal gjøre ugjenkallelige tabber! Men du ville ikke ha større stilling enn 80%, fordi du hadde så mye annet du skulle utrette.

I 1999 startet du forlaget Gyldenstierne sammen med Svein Åstrøm og Karl Ottar Fjeld. Svein Åstrøm er læreren, bonden og historikeren. Fjeld er kildeskriftgranskeren og historikeren. Dere ville styrke stedsidentiteten og startet på arbeidet med Bygdebøkene for Borge og Torsnes. 17- sytten – bøker har det blitt til nå. De 15 første uten offentlig støtte! Der andre bygdebøker har fotos av gårdstun, har gårdene i Torsnes og Borge blitt levendegjort gjennom din sirlige tusjstrek. Du og dine kolleger har hvelvet en høyere himmel over folks hverdag. Dere har fått folk til å se at de er rikere enn de visste, bare de øser av nærmiljøet i tid og rom. Du har ”orientert” deg på folks vegne, slik at de kan fornøye seg i sin Tiids Herlighed, som Wilse sa.

Ditt samarbeid med Institutt for namnegransking ved Universitetet i Oslo har også bidratt til at gårds- og slekstshistoriebøkene for Borge og Torsnes har blitt en umistelig verdi for Østfolds kulturarv. Disse bøkene har derfor overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt.

Etter hvert gikk du over til halv stilling hos Fylkeskonservatoren i Østfold. Der fikk du ansvar for den overordnede planleggingen. Du sørget bl.a. for at Riksantikvarens prosjekt Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse ble så bra som den ble for Østfold. Arbeidet med å lære seg til å se kulturminnene som deler av hele kulturmiljøer det må forsterkes, og det har du gjort!

Du er bevisst opptatt av Østfold-perspektivet og Østfold-identiteten i alt det du arbeider med. Du er rett og slett oppriktig glad i østfoldlandskapet og i østfoldingene. Vi må huske på at Østfold som område: navn, identitet og møteplass skal vare i overskuelig tid framover, selv om den fylkeskommunale styringsgrensa i øyeblikket har en annen linjeføring enn den gamle.

Solbergtårnet fikk du ansvar for å utvikle. Like ved E6 rager det opp, så vi kan lære mer om denne hemmelighetsfulle bergkunsten fra en svunnen tid. Men du stoppet ikke der, det ble vel egentlig bare starten på noe helt enestående. Sammen med Tormod Fjeld og Magnus Tangen har du vært ute natt etter natt på jakt etter flere helleristningsfelt. Der Martin Arnesen for 150 år siden fant denne bergkunsten også i Østfold, kom fagarkeologene etter. Inntil for få år tilbake hadde vi om lag 500 helleristningsfelt registrert i Østfold. Nå har vi plutselig kommet opp i nærmere tusen registrerte helleristningsfelt! Teamet Klavestad – Fjeld & Tangen har knekt koden og utviklet ny teknologi som gjør at de lukter seg fram til mulige områder for uoppdagede helleristningsflater. Berg vekkes til liv gjennom dere. Tegneren fra dagens Østfold leiter fram tegningene fra fortidens Østfold! ”Fornøy deg i din Tiids Herlighed!”, kan også vi si – med spenning.

Vi vil nok lenge måtte undre oss over hva som ligger i streken til disse bronsealderens tegnere. I din strek, Lars Ole, ligger det to hovedlinjer: dokumenteringen er den ene verdenen, den andre er fantasiens verden, der du leder oss inn gjennom dine ”snurrealistiske” krumme linjer og sirkler. Du har utviklet et helt spesielt formspråk og et fornøyelig og underfundig univers av figurer med menneskelige og dyreaktige trekk. Du har latt deg inspirere av sirkler, spiraler og linjeføringer i naturen, arkitekturen, kulturminnene og høydekurvene på kart.

Når du som landskapsarkitekt i dag, sammen med tidligere tiders ”trädgårdsmästare” er opptatt av spiralformer og labyrinter, da har dere en tredjemann med på laget: Jacob Nicolai Wilse. Han anla en labyrint i sin hage her på Spydeberg prestegård. Og på sin store og framtidsrettede universitetsplan skulle studentene bli inspirert i universitetsparken gjennom spennende labyrintlignende gangveier.

Billedkunstner er du, og du har vel fortjent den hedersbetegnelsen fra barnsbein av. Du måtte selvsagt ha ditt eget galleri – Galleri Klavestad i Gamlebyen i Fredrikstad. Du har din egen permanente utstilling, og som gallerist stiller du også ut andres arbeider.

Lista over alle de artikler og bøker du har publisert er for lang til å kunne nevnes. Men den siste boka di: Kirken i landskapet, på deres eget forlag Gyldestierne, viser hvordan du gjennom fotografiet fanger inn motivene på en måte som bergtar oss. I årene 2003 – 2016 produserte du ni kulturhistoriske turkart som dekker hele Fredrikstad-distriktet, og til sammen har det blitt 120 orienteringskart over store deler av Østfold. Du får folk ut i skogen og opp i trærne. Du skaper møteplasser for folk. Vi vet derfor ikke antallet på hvor mange viktige stortingsmeldinger du alene oppfyller målene til!

Jacob Nicolai Wilse var en polyhistor, en lærd mann innen mange fagfelter. Wilsekomiteen tror at du går ham en høy gang. Hvor gammel du var da du virkelig oppfylte Wilsemedaljens krav og statutter, vet komiteen ikke. Men vi kan fortelle at forslagsstillerne har vært mange og muntlige, gjennom flere år. Derfor har Wilsemedaljekomiteen selv påtatt seg å samle trådene i din gjerning gjennom denne grunngivingstalen. Og hva er mer naturlig enn å la preses i Norsk arkeologisk selskap Lyder Marstrander ta oppgaven med selve dekoreringen?