Artikkel om Fredrikstads kinoarkitektur fra 1907 til i dag

«Kinolokalet minnet om et middelaldersk Shakespeare-teater» er overskriften på min ferske artikkel om kinoarkitekturen i Fredrikstad. Skal du på kino i Fredrikstad på nyåret, sørg for å få med deg Kino-magasinet, der du kan la deg fascinere av en 8 siders artikkel om kinoarkitektur fra 1907 fram til i dag. I en tid uten fjernsyn, video og internett skulle kinoen lokke oss inn i en drømmeverden. Arkitektoniske og kunstneriske virkemidler var en del av helhetsopplevelsen. Kinoen skulle berøre og snakke til sitt publikum både på lerretet, i fasaden og interiøret. Stemningen skulle være til å ta og føle på. På slutten av 1800-tallet skjedde det noe med folks fritidsvaner. Sport, bading, friluftsliv, teater, revy og annen underholdning er stikkord. Med aktivitetene oppsto det egne arkitektoniske formspråk. Kinoene føyer seg godt inn i dette bildet. Mens de nevnte anleggene i stor grad var plassert ved sjøen eller i skogen, hørte kinoene byen til. De var en del av byens arkitektur, akkurat som bankene, hotellene, kirkene, forsamlingshusene og de offentlige bygningene. Arkitekturen definerte det urbane bysentrumet. Formspråk og materialvalg tydeliggjorde hva slags bygninger det dreide seg om. Mens sveitserstil og dragestil preget husene i de landlige omgivelsene, var det jugendstilen som grep om seg i byene på starten av 1900-tallet. Artikkelen er den første i en serie artikler av ulike forfatteren om den lokale kinohistorien. Artiklene vil bli samlet i en bok knyttet til Fredrikstad kinos 100 årsjubileum.