Flott bokanmeldelse i bladet Nytt om namn

En av landets fremste stedsnavnforskere, professor Tom Schmidt ved Universitetet i Oslo, har skrevet denne flotte anmeldelsen av boka "Fra Fredagshølet til Isegran" i siste utgave fagbladet "Nytt om namn" (høsten 2017).

Med denne anmeldelsen ønskes alle følgerne av dette nettstedet en riktig god jul!

PRAKTVERK OM STEDSNAVN I ØSTFOLD
Lars Ole Klavestad: Fra Fredagshølet til Isegran. Gyldenstieme forlag as, Fredrikstad 2016. 564 sider.

Lars Ole Klavestad har i 25 år samlet inn et stort antall navn fra ytre Østfold, og nå kan han endelig presentere noen av disse – og historiene bak dem - i en tre kilos murstein av ei bok, rikt illustrert med kart og gamle og egne fotografier. To av navnene inngår i tittelen: Fra Fredagshølet til Isegran – historien om de mest forunderlige stedsnavnene i Fredrikstad, Hvaler og Råde. Fredagshølet er navnet på ei bukt på hvalerøya Seile (Seiløy), og navnet skal bukta ifølge forfatteren ha fått fordi «dette var den trivelige havna der båtfolket ankret opp på fredagskvelden»! Her nevnes rett nok også noen andre framsatte tolkninger, men de anses som mindre sannsynlige. Isegran er den lille øya i Glomma mellom Gamlebyen og Kråkerøy, Alv Erlingssons middelalderborg, festningsverk på 1600- og 1700-tallet og nå i mange år Universitetet i Oslos arkeologiske feltstasjon. Her slutter forfatteren seg til Kåre Hoels forklaring av navnet, en forvansk¬ning av fransk Isle grande.

Klavestad er landskapsarkitekt, billedkunstner og lokalhistoriker. Han er medforfatter og illustratør av verket Gårder og slekter i Borge og Torsnes, hittil 14 bind, som bl.a. bygger på en samling av 20 000 stedsnavn, men ikke minst er han tradisjons- og navnesamler. Helt siden 1990 har han samlet stedsnavn, og i 1992 traff han Spørjær-Krestian, tradisjonssamleren Kristian Strømshaug fra Råde. Av Kristian lærte han ifølge forordet både lydskrift og perspektivtegning (av gårdstun!), men også intervjuteknikk. Her må framheves Klavestads evne til å lese landskapet, noe han i boka videreformidler gjennom hundrevis av både vakre og illustrerende bilder.

En fyldig innledning inneholder bl.a. en god oversikt over ulike navnetyper.

Og så navnetolkningene: Klavestad presenterer ofte folkeetymologien, men også egne tolkninger og, der den foreligger, den vitenskapelig baserte tolkningen på en kritisk og balansert måte. Han bygger på et stort kildemateriale, og han har flittig benyttet seg av (trolig alt) det som er skrevet om navn i området, bl.a. Kåre Hoels Bustadnavn i Østfold (BØ; både utgitte bind og manuskripter). Kildene er behørig gjort rede for over fire sider bakerst i boka, anslagsvis 200 titler. Her finnes også to stedsnavnregister -over navn i og utenfor Fredrikstad, Hvaler og Råde, register over omtalte personer, alt fra Jesus og Martin Luther, konger og adelige til bønder og byborgere.

I motsetning til BØs oppramsing av gamle skriftformer og tørre, navnevitenskapelige framstilling utgjør Klavestads bok en levende og engasjerende navnehistorie. Her spiller gårdsnavnene en forholdsvis beskjeden rolle, mens navn på hus og husmannsplasser – og ikke minst mikrotoponymer (smånavn) – får en mer framtredende og velfortjent plass. Jeg er ikke enig i alle navneforklaringene, men Klavestad unnlater fortjenstfullt sjelden å nevne alternative tolkninger, om han ikke selv går inn for dem.

Forfatteren har valgt en mer eller mindre dialektnær skrivemåte av smånavnene (bl.a. med gjennomført monoftongering), langt på vei i tråd med etablert normeringspraksis. Når det gjelder gårdsnavnene, vil nok enkelte lesere utenfra reagere på navn som Hankø, Kihl, Ophus, Reff, Refsahl og Thorsø. I lokalmiljøet – og på lokale skilt og i lokalhistorisk litteratur synes imidlertid disse formene å være de eneste gangbare.

Boka ble lansert i et halvannen times lysbilde-foredrag for to hundre entusiastiske tilhørere på Litteraturhuset i Fredrikstad, og køen av folk som ville sikre seg et signert eksemplar av boka, tok tre kvarter å avvikle. Jeg vil ønske Lars Ole Klavestad til lykke med et godt gjennomført stedsnavnarbeid og ser fram til flere bøker fra hans tastatur.

Tom Schmidt tom.schmidt@iln.uio.no

21.12.2017


<< Tilbake | Skriv ut side