Fra Fredagshølet til Isegran i Båtens Verden


Faksimile Båtens Verden nr. 3-2017.

Magasinet «Båtens Verden» har laget denne reportasjen om boka Fra Fredagshølet til Isegran. Med dette ønskes alle en riktig god sommer!

SKJÆRGÅRD FULL AV RARE NAVN

Dritærn, Møkkalassa, Cuba eller kanskje Pikesten? Underlige navn alt sammen og kanskje derfor kilde til forundring når vi kjører forbi med båten i farvannene rundt Fredrikstad, Hvaler og Råde.

50.000 lokale stedsnavn ligger til grunn for arbeidet bak boka «Fra Fredagshølet til Isegran». Og forfatteren, Lars Ole Klavestad har besøkt dem alle sammen, men i boka har han bare plukket ut 1 prosent! Blant de 500 utkårne er det ikke spart på konfekten, her finner vi nemlig alt fra Kukken og Svartefitta til Kjærringskrevet og Pattane. Noe for enhver smak, altså!

Siden 1990 har landskapsarkitekten Klavestad systematisk samlet inn, dokumentert og tolket lokale stedsnavn - alt fra store områdenavn til betegnelser på den minste lille sten (ikke stein på Østfoldsk, nei). Han er da arvelig belastet også, i det han vokste opp som nærmeste nabo til kulturminnet Hunnfeltet i Skjærviken i gamle Borge kommune. - Jeg har alltid hatt en veldig interesse for landskapet, språket og historien, svarer han når vi påpeker nettopp dette med tilhørighet. - Og fortsetter han, jeg har sett at historien bak gamle stedsnavn forsvinner med de gamle, lokale folkene som hadde sitt daglige virke knyttet til sjøen og landbruket.

MANGE SJØNAVN
Svært mange av eksempelnavnene jeg har plukket ut er knyttet til sjøen. Fiskeplasser, i form av dybder, grunner, viker og skjær, har sine navn knyttet til noe. Gamle kart og samtaler med mange ulike mennesker har gitt meg forklaringer på Marnet, Fårnøtt og Filletassen. Marnet ved Øyenkilen i Onsøy, som i dag er blitt landfast, har vært en holme med gressbakker som var god beitemark for husdyr. Altså til stor nytte. Fårnøtt, som ligger utenfor Nes Herregård i Borge, har trolig sitt opphav i at holmen ikke kunne brukes til noe som helst. Dette underbygges av at naboholmen i nord, det flate Grønneskjær, hadde gressletter vel egnet til beite. De to holmene fikk altså navn som etter deres karakteristika, sto i motsetning til hverandre. At noe er fånyttes er jo fremdeles i bruk.

BESØKT DEM ALLE
564 sider er det blitt på Klavestad før han kunne sluttføre innbindingen, med tekster og 700 fotos. Han legger ikke skjul på at mange av de lokale stedsnavnene nok har endret seg i feil retning opp gjennom årene. De er gitt annen betydning enn det de opprinnelig har hatt. For å kvalitetssikre historien bak alle navnene har Klavestad selv besøkt alle stedene, blant annet for å se på alle formasjonene i terrenget. Mange av stedsnavnene er linket til kroppsdeler, ja ting som står ut, og dyrenavn. Et eksempel på dyresiden er rottelår, som er et skjær med dertil hørende form. Eller Pikesten fyr på Brattestø på Asmaløy i Hvaler. Et sagn forteller at ei pike som hadde kommet i «uløkka», kastet seg ivannet her. Mer trolig er det nok at navnet har sitt opphav i pikk eller pigg, altså er det noe spisst som stikker opp eller fram, forklarer Klavestad, som ikke legger skjul på at en del av stedshavnene rundt om har et vulgært skjer over seg.

Det har i den siste tiden blitt mange foredrag for Klavestad. Her får han god kontakt med folk og det er både nyttig og moro. Mens mange stedsnavn tidligere altså var knyttet til folks yrkesaktiviteter, primærnæringene, er det fritidsfolket som beveger seg rundt på disse stedene i dag. For alle som ferdes rundt på tur med fritidsbåten sin, er denne boka derfor både nyttig og morsom. Her kan du finne bakgrunnsstoff for å slå flere gode historier til venner og bekjente ved kaffebålet på kvellinga, når båten ligger trygt ankret for natten.

Tekst og foto: Erik Sandersen

PS. Boka får du for øvrig kjøpt i alle Libris-butikkene i Fredrikstad sentrum og Gamlebyen.

06.07.2017


<< Tilbake | Skriv ut side