Terningkast 6 i Fredriksstad Blad


Faksimile Fredriksstad Blad 17. november 2016.

Les Fredriksstad Blads anmeldelse av boka her:

MESTERVERK OM FORUNDERLIGE NAVN

Hvorfor kalles Torsnes for «Tæsse» på folkemunne? Og hvordan fikk Glade Hjørne sitt forunderlige navn? Enn si Lille Helvete, rikskjent åsted for to mye omtalte drap? For ikke å snakke om kuriøse stedsnavn som Møkkalasset, Styggemyr og Begravelse?

Alt dette og mye mer får sin historiske og filologiske forklaring i Lars Ole Klavestads nye, ruvende verk, «Fra Fredagshølet til Isegran». Da Klavestad i 2014 utga et ditto bokverk om arkitekturen i Fredrikstad, tenkte jeg at det måtte være tidenes beste lokalhistoriske utgivelse i Fredrikstad. Og det sier ikke rent lite, for Fredrikstad og omegn har jo en hel armada av kompetente skribenter innen lokalhistorie.

Men her har Klavestad virkelig overgått seg selv. En bok på 565 sider der alt er SÅ gjennomført; tekst, kart, illustrasjoner, fotografi, layout, trykk, papir. Og for ikke å forglemme register. Foruten en innholdsfortegnelse og et stedsnavn- og personnavnregister med sidehenvisninger, hvilket er en nitid jobb i seg selv, har Klavestad også lagd to sider med oversiktskart som viser stedsnavn som er omtalt i boka. Alle steder er nummerert med sidetallet der stedet er omtalt i boka. Et slikt oversiktskart bør jo være presist om det skal ha noen funksjon, så jeg kan bare ane hvor mange arbeidstimer som dette alene har medført. Riktignok er Klavestad en erfaren tegner av kart i o-løp, men…

Tok 25 år – et livsverk
Nå har opphavsmannen neppe talt timer. I rundt 25 år har Lars Ole jobbet med å samle og analysere steds- og gårdsnavn, så dette kan omtales som et livsverk. Det bærer også teksten preg av. Selv om den er omfattende, er den hele tiden leseverdig; preget av engasjement. I tillegg har forfatteren sans for de artige historiene. Som leser trenger du ikke å være lokalkjent på det enkelte sted for å ha glede av lesningen. Men det er klart at min egen del får kapitlene om St. Hansfjellet, der jeg har bodd i 21 år, og Kongsten hageby, der jeg bor i dag, en ekstra dimensjon. Ikke visste jeg at det lå en gammel bebyggelse på Hørra-delen av St. Hansfjellet, ei heller hvordan bydelen på «byens tak» har fått sitt sommerlige navn.

Forklaringen inneholder historie på flere plan. Frem til 1960-tallet var det ikke vanlig at byfolk flest dro ut i skjærgården for rekreasjon. Derimot hadde man en sentralt beliggende plass nær byens sentrum til eksempelvis å brenne det årlige sankthansbålet, akkurat som man syklet til Dish i Gansrødbukta for å bade og treffe andre mennesker som slappet av.

Ikke bare det rare
Boka handler ikke «bare» om de pussige stedsnavnene. For eksempel: Når ble Gamlebyen hetende Gamlebyen? Og hvordan fikk Fredrikstad sitt navn? For å ta det siste først: Diverse varianter av «Fredrikstad» blir vanlig i offentlige dokumenter fra 1569, altså to år etter at byen var grunnlagt. I starten opererte bygrunnleggerne med diverse varianter over «Sarpsborg». Derfor var det bebyggelsen ved Sarpsfossen, ellers kalt Gleng, som lenge ble kalt «Gamlebyen».

I 1839 fikk Sarpsborg sin bystatus tilbake, og et nytt bysentrum i Fredrikstad vokste fra 1860–70 frem rundt «Forstaden» på vestsiden. Ergo, på slutten av 1800-tallet hadde den opprinnelige Fredrikstad by på østsiden av Glomma blitt hetende Gamlebyen. Og det navnet fikk åpenbart fort en allmenn appell, for da en militær person på 1930-tallet gikk ut med et offentlig forslag om å omdøpe bydelen til Festningsbyen, møtte han motbør. Noen militarisering av Gamlebyens navn ville man ikke ha noe av! Betegnelsen Festningsbyen har senere vært mest til byråkratisk og formell bruk, fastslår Klavestad.

Det fører for langt i denne anmeldelsen å komme inn på alle navneforklaringene. De eksemplene som jeg har nevnt, viser hvordan navnehistorien har en videre betydning.

Bildene forteller sin egen historie
Den allsidige Klavestad er både lokalhistoriker, forfatter, landskapsarkitekt og billedkunstner. Og jeg vil tilføye, fotograf. Blant bokas utallige illustrasjoner er det mange praktfulle fotografier som han har tatt selv. Bildene forteller sin egen historie, så Klavestad må ha brukt mye tid ute i terrenget på å finne rett vinkel, belysning osv.

At han har fått verdifullt bistand av blant annet sine to faste makkere i Gyldenstierne forlag, Karl Ottar Fjeld og Svein Åstrøm, har helt klart bidratt til dette verkets eksepsjonelle kvalitet.

Anmeldt av Geir Løvli, journalist Fredriksstad Blad

Link til anmeldelsen på F-B.no her.

21.11.2016


<< Tilbake | Skriv ut side