Flott bokanmeldelse i ArkitekturN

Denne fine bokanmeldelsen står på trykk i ferskeste utgave av magasinet ArkitekturN.
Anmeldt av Peter Butenschøn.

Fredrikstad har ry som en litt rotete og pregløs by ved Glommas utløp: Ganske ustyrlig, men dynamisk og vekstkraftig. Samtidig har Fredrikstad et av landets fineste festningsanlegg, som omslutter en velregulert og velbevart gamleby.

Når dobbeltsporet på Intercitytoget blir ferdig og knytter byen nærmere til hovedstadsregionens arbeidsmarked, blir den en enda tydeligere innfallsport til Sverige og Europa. I denne kraftige endringsprosessen har byen nå fått en enestående kilde til kunnskap - en beretning på 544 sider om byutvikling og arkitektur fra byen ble grunnlagt og helt fram til i dag.

Da Sarpsborg brant i 1567 ble en ny festningsby anlagt på tryggere grunn på østsiden der elva renner ut i fjorden. Etter en rekke bybranner og medfølgende murtvang ble forstedene bygget ut.

Bystrukturen på vestsiden kom etter brannen i 1764, og industri-alisering i treforedlingen ga sterk vekst fra midten av 1800-tallet. Etter en bybrann i 1908 ble en rekke fremragende jugendhus reist.

Fredrikstad er bygget av militæret, av tømmer og plank og av skip. Den er åpenbart formet av mange hender, med ulike ambisjoner og sprikende faglige ståsted. Østfolds største by gir et mer representativt bilde av norsk samfunns-og bybyggings varierte historie enn både velbevarte sørlandsbyer og velplanlagte storbyer kan gi.

Denne store boken, samlet, skrevet og fotografert av landskapsarkitekten Lars Ole Klavestad gjennom en imponerende innsats over mange år, fanger inn byens utvikling i beskrivelsen av viktige byplanepoker, og artikler om bygningsvern, parkpolitikk, gate- og plassanlegg og mye mer.

Men bokens viktigste bidrag til vår ellers ganske skrinne faglitteratur om byers utvikling er vekten på de enkelte arkitektene og deres arbeider. Hvem var de, hvor kom de fra, hva ville de, hva står igjen etter dem? Gjennom biografier om nesten 100 arkitekter som har vært aktive i byen, fra festnings anleggets Cicignon til nåtidens lokale arkitektkontorer, leser vi om hvordan ulike lokale ideer og impulser utenfra slo rot i byen. Vi ser hvordan byens egne sønner, Chr. Grosch, Ove Bang som vokste opp på Rolvsøy, Ole Øvergaard og ordførersønnen Gudolf Blakstad, satte preg på bygningskulturen.

Vi ser hvordan funksjonalismen fikk et særlig markant gjennombrudd i byen, etter at nasjonale stemmer som Peter Blix, Paul Due, stortings-arkitekten Emil Victor Langlet, Ole Sverre og Arnstein Arneberg hadde bygget skoler, kirker, kon¬torbygg og borgerskapsvillaer. Og vi følger arkitektene fram mot vår egen tid, gjennom lokale storheter som Martin Andreassen, Gustav Gulbrandsen, Aksel Fronth og Arntzen og Solheim, helt til SG Arkitekter, Griff og andre som i dag former et sterkt lokalt fagmiljø.

Gjennom biografiene får vi en mer personlig beretning om byens framvekst enn den mer vanlige strøksvise og periodeavgrensede systematiseringen av bygningshistorien.

Det er nedlagt et voldsomt gravearbeid i byens arkiver og hentet ut materiale fra mange utilgjengelige kilder, fra familie og venner. Samlet gir det et komplekst lappeteppe, av godt og dårlig, av hus vi godt kunne vært foruten, og hus som har vært skoledannende og markante i bybildet. Så nyansert kan det gjøres, om man virkelig vil avdekke byhistorien som en ganske uryddig ansamling av små, men viktige, historier.

Denne boken - et tre kilos verk i stort format laget for å holde en stund - gjengir gamle kart, nye planer og arkitekttegninger av høy kvalitet. Og Klavestad er selv en meget habil fotograf. Det er en bok som de færreste vil lese fra perm til perm, men som man kan dukke inn i og bli litt klokere av, hver gang man lurer på hvordan en liten plankeby ved elva gradvis ble til en ganske stor og livskraftig norsk industri- og handelsby, ikke minst med arkitekters hjelp.

Peter Butenschøn

Peter Butenschøn er arkitekt og byplanlegger. Han har undervist ved AHO og vært leder av IN'BY, Norsk Form og KHiO.

23.03.2015


<< Tilbake | Skriv ut side