God bokanmeldelse i Sarpsborg Arbeiderblad

Sarpsborg Arbeiderblad gir «Gårder og slekter i Borge og Torsnes» svært god kritikk. Her kan du lese dommen fra anmelder Harald Hultengren:

Nytt solid trinn i bokverket om Borge og Torsnes

Det er vanskelig å gi de tre som står bak bokverket om gårder og slektter i Borge og Torsnes den ros de fortjener.
Når bind nummer 11 nå er på plass fra Karl Ottar Fjeld, Lars Ole Klavestad og Svein Åstrøm pluss hjelpeforfatter Inger E. Thorbjørnsen har de all grunn til å glede seg. Men saken er jo den at avslutningen ennå vinker i det fjerne. Enkelt sagt er det langt fra Torp til øverst på Årum når alle hus skal besøkes og en masse detaljer noteres pluss at en rekke kilder skal undersøkes og det skal lages tegninger og kart.

20 bind?
Ut ifra det forfatterne ser for seg i det videre arbeidet skal bortimot 2 000 informanter kontaktes, kanskje 4 000 - 5000 navn noteres, bilder finnes fram og hus og kart tegnes. Målet er 20 bind. Det er grunn til å understreke at ordet gårder i tittelen ikke bare innebærer gårdsbruk. Hvert husnummer i hver enkelt vei og gate er med, og også så langt det har vært mulig de enkelte beboere og familier.

Vi skal ikke undres oss om alt stoffet vokser mellom hendene til de tre forfatterne og hjelperne. Det er forståelig at det antatte antallet på bøker var lavere i starten enn de 20 som nå antydes. Samarbeidet mellom de tre forfatterne er mer enn beundringsverdig De tre har sitt daglige virke og liv, men klarer likevel å holde i de mange trådene som blir vevd sammen til bok etter bok. Med andre ord eksisterer det en imponerende rutine.

La oss minne om at «Gårder og slekter i Torsnes og Borge» ikke er vanlige bygdebøker, men serien gir likevel et bilde av bygdenes utvikling med mennesker, eiendommer, nærings- og arbeidsliv og begivenheter av mange slag. Vi tviler på at noen kommune i Norge har eller får et verk tilsva¬rende «Gårder og slekter i Borge og Torsnes».

Illustrasjonene
Et viktig og riktig moment i bind nr. 11, og selvsagt de ti før dette, er bruken av fotografier, kart og tegninger. Og da også balansegangen mellom de enkelte typene illustrasjoner. Mangel på tilgang av illustrasjoner eksisterer nok ikke. Forfatterne har gjennom årene samlet seg et solid fotoarkiv. Det er snakk om hele 16 000 fotografier. En skal huske at disse bildene ikke er kommet «flytende på ei fjøl». Storparten av bildene er avfotograferinger av private familiealbum. Dette arkivet er en historisk samling av stor egenverdi. Selv med mange bilder i bøkene overgår bildearkivet behovet for bilder.

Egenproduksjonen av illustrasjoner, da i form av kart og tegninger øker i stor grad illustrasjonstilgangen. Lars Ole Klavestad har evnene for å fylle dette behovet

Les med ulike «briller»
Bind 11 kan likeså som de 10 andre sees med ulike «briller». Den største tyngden av lesere hører nok hjemme blant dem som har slektsinteresse, men om en kjenner få i Borge kan en ta på seg «briller» som skiller ut samfunnshistoriske utvikling til dels langt tilbake. Morsomt er det også å konsentrere seg om fargerike enkeltpersoner og hendelser. La oss også nevne personlige beretninger som forteller om alt fra barns lek til kulturell virksomhet og alvorlige hendelser i enkeltmenneskers liv og samfunnet som helhet.

Mangt og mye
La oss plukke noen av de mest ulike nære og spesielle glimtene. Og det skal understrekes at det vrimler av «glimt». For eksempel ga Karl og Gunborg Johansens illsinte gasse na¬boene problemer med å nå fram til brygge og båt. Problemet ble løst med rask foring med småpoteter. Og så har vi bryteren Reinert Rasmussen «som løftet som ei kran». Han var Torps sterkeste mann og norgesmester, men det ble sagt at kreftene til Reinert bare holdt i et minutt på grunn av en lungelidelse så han måtte gå rett på og legge motstanderen på ryggen med en gang. Reinert var slakter og huskes også fordi han styrket seg med en kopp varmt blod når dyret var avlivet. Beskrivelsen av hvordan enkelte av familiene med tilknytning til elva brukte stang med pigg og hentet opp sekketømmer i elva er en annen historie. På det viset ble fyringsveden hentet og også behovet for bygningsmaterialer dekket. Altså gode tilskudd i trang økonomi.

Noen av beretningene kommer som glimt mens andre er mer omfattende. Konflikten på Torp Bruk på 1950-tallet, som varte i 23 uker er en av de lengre beretningene. Det er ikke bare å trekke på smilet av det som skjedde gjennom årene. «Drapet på Torp» er en sørgelig historie om tur til Gamlebyen med «Tripp», godt med sprit og øl pluss slagsmål og bruk av kniv. Det hele skjedde i 1906. Han som brukte kniven fikk bare femti dagers fengsel som allerede var sonet ved varetektsfengsling da dommen falt.

Sinnene var også i kok høsten 1932 da fire av de åtte kvartfinale-klubbene kom fra Østfold: Fredrikstad, Lisleby, Sarpsborg, Kvik og Torp. Dessverre tapte Torp mot Fredrikstad.

Arbeidsmetoden
I bind 11 har forfatterne en innledning som kan være viktig for nye lesere og en påminnelse for samlere av bokserien. De gir her et viktig bilde av omfang og begrensninger i bøkene, beretter om slektstabellene, om eiendomsbeskrivelsene og bildebruk og stedsnavn.

Dette med stedsnavn er viktig. Takket være et innsamlingsarbeid gjennom mange år finner en på kartene navn som er ukjente i dag. Et viktig moment å minne om for dem som skal lete etter slekt i registrene bak i boka må være oppmerksomme på at personene i denne sammenheng er satt opp med fornavn først og etternavn til slutt.

Det er grunn til å ønske til lykke også med bind 11.

Anmeldt av Harald Hultengreen

23.11.2012


<< Tilbake | Skriv ut side