Vindmøllene kan true østfoldlandskapet (kronikk FB)


Under disse vindmøllene på toppen av en fjellkolle skjuler det seg et omfattende nettverk av utsprengte veier og plasser. Vindkraftutbygging fører til irreversible inngrep i landskapet. Bildet er fra Bohuslän. Foto: LOK.

Denne uka legges regional plan for vindkraft ut på høring. Her kan du lese min kronikk i Fredriksstad Blad 25. april:

Vindmøllene kan true østfoldlandskapet

Dersom man åpner for utbygging av vindmøller, står Østfold ovenfor sitt største landskapsinngrep i moderne tid. Hvilket landskapsbilde ønsker vi egentlig i fylket?

Én ting er sikkert: Vindmøller regjerer bokstavelig talt over det landskapet de plasseres i. De er høye, de beveger seg, de står i kontrast til omgivelsene og de er synlige på lang avstand. Blikket vårt ledes mot dem uansett. De tar oppmerksomheten bort fra andre landskapskvaliteter skapt gjennom tusenvis av år, både gjennom naturprosesser og langvarig menneskelig bruk.

Å plassere 178 meter høye vindmøller i det relativt flate østfoldlandskapet får dyptgripende konsekvenser. Én ting er at landskapsbildet kan bli sterkt forringet dersom man ikke ser dette i en overordnet sammenheng med en nøye vurdering av det visuelle resultatet. Det unike Haldenvassdraget vil for eksempel aldri bli det samme hvis den kommersielle aktøren Havgul clean energy AS får plassere 54 slike vindmøller på Kjølen i Aremark.

Like ille, for ikke å si enda verre, er de uopprettelige ødeleggelsene denne typen industrianlegg gjør i det lokale landskapet. Møllene krever et nettverk av brede veier hvor master og rotorblader skal fraktes fram på enorme tilhengere. For den planlagte vindparken i Aremark har man anslått at bare veier og plasser vil legge beslag på 500 daa, det vil si et areal på størrelse med 750 eneboligtomter. I tillegg kommer kraftlinjene som skal føre strømmen ut av området og videre til det kommersielle strømmarkedet.

For de som lurer på hvor høyt 178 meter er, vil jeg opplyse om at Borregaardspipa var 147 meter høy. Den var synlig over store deler av søndre Østfold. Nexanstårnet i Halden er 120 meter. Legg på 60 meter og gang antallet med 54. Vindmøllene i Aremark vil attpåtil stå på topper i landskapet.

Svenskene har åpnet opp for vindkraftutbygging i en mye større skala enn her til lands, med det som etter mitt skjønn har ført til inngripende landskapskonsekvenser. Jeg har telt antall synlige vindmøller fra E6 mellom Strömstad og Hallandsåsen. I 2010 telte jeg til 128 høye turbiner spredt over hele strekningen. Året etter foretok jeg tellingen på nytt. Da var antallet oppe i 155. Til og med ved verdensarvområdet i Tanum har man prestert å plassere vindmøller. Utbyggingen har skjedd i et rasende tempo.

Mange beskriver vindmøller som vakre og majestetiske. De fleste tenker ikke da på de svært omfattende inngrepene som skjer i terrenget og naturen i et stort område rundt møllene. Fra mitt faglige ståsted kan vindmøller være akseptabelt dersom man forankrer dem til anlegg hvor deres plassering og formasjoner er godt tilpasset landskapstypen eller landskapsformene. Men i det man åpner for vindanlegg nær sagt over alt er det stor fare på ferde.

Utbyggingen av vindkraft er svært dyr og ulønnsom i seg selv. Dette skal imidlertid finansieres gjennom en type subsidier som kalles «grønne sertifikater». Finansieringen av disse betyr faktisk dyrere strøm for deg og meg. Ordningen med grønne sertifikater vil gi økt krafteksport til Europa subsidiert av norske kraftkunder. Dette vil ifølge forskning ikke redusere utslipp av klimagasser i utlandet siden Norge er en del av det europeiske kvotemarkedet. Vindmøllene som i tilfelle vil bli bygd her er ikke noe vi drar nytte av lokalt. Kan hende vil det bli gjort uopprettelige landskapsinngrep som en følge av en feilslått symbolpolitikk.

Paradoksalt nok kan fornybarindustrien ende som en ren miljøkatastrofe. I Østfold har vi behov for sammenhengende naturområder og vakre vassdrag, hvor vi kan drive rekreasjon eller finne roen. I helgen har jeg selv hatt flotte naturopplevelser i skogene nord for Halden. Ettersom folketallet øker vil vi sette mer og mer pris på autentiske natur- og kulturlandskap.

La oss for all del ikke åpne opp for store vindkraftanlegg før vi er helt sikre på at dette er den rette veien å gå. Det er mye energi å hente på å modernisere eksisterende kraftverk. Forhastede vedtak kan bli skjebnesvangre. I Haldentraktene er debatten oppildnet. I mai er det folkeavstemning i Aremark. I disse dager legges også forslag til regional vindkraftplan for Østfold ut på høring.

Nå må også vi fredrikstadbeboere våkne opp. Hele fylket må i høyeste grad regnes som våre nære omgivelser. Nå må vi komme oss lenger enn Bjørndalen og se at landskapet vårt er truet. Don Quijote sloss mot vindmøller for 400 år siden. Om ikke tilstrekkelige hensyn tas kan det nå bli vår tur.

Vindkraftutbygging kan bli tidenes største trussel mot østfoldlandskapet. La oss gravlegge ordet vindpark. Dette er i høyeste grad industri. Framtidsrettet planlegging og politikk handler i stor grad om å begrense eller minimere arealbruken. Mellom Femsjøen og Linnekleppen kan det komme et 20 km2 stort industriområde nesten uten ansatte. Og mange slike områder kan det bli etter hvert, dersom man ikke tar konsekvensene på alvor.

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt mnla og billedkunstner, bosatt i Fredrikstad.

25.04.2012


<< Tilbake | Skriv ut side