Kunst i fjell


Tre flotte kunstverk meislet inn i fjellet på Kjølberg i Borge tidlig på 1900-tallet. Mer om innhugningene kan du lese i teksten nedenfor. Opptegnet og fotografert av Lars Ole Klavestad.

Nedenfor kan du lese en interessant artikkel jeg har laget på oppdrag for Østfold Historielag. Den sto presentert i tidsskriftet WIWAR, som kom ut like før sommeren.

KUNST I FJELL
Av Lars Ole Klavestad

Til alle tider har mennesker hatt behov for å hugge inn tegn, figurer, initialer, kompassroser, solur og årstall i fjell og stener. Østfold har godt over 400 helleristningsfelt fra bronsealderen (1750-500 f.Kr.) og et mindre antall runeinnskrifter som skriver seg fra tidsrommet 400-tallet til 1500-tallet. På slutten av 1600-tallet begynte enkelte adelsmenn og andre fra overklassen å få hugget inn sine våpenskjold og inskripsjoner i fjell og stenheller eller som grensemerker. De er få i tallet. Først på slutten av 1800-tallet begynner folk å meisle inn spor etter seg i berget. Det er sammenfallende med en tid hvor stenhuggermiljøet står sterkt i granittbygdene i ytre Østfold. Mange hugget inn byggeår og sine initialer i grunnmurer og trappeheller som et synlig bevis for når og hvem som reiste huset, fjøset eller potetkjelleren. Men det var ikke bare i grunnmurene man meislet sine spor.

Initialer og årstall ble hugget på mange steder, både på bergflater og løse stenblokker. Ofte finner vi flere samlet på det samme fjellet, hvor opphavsmennene har blitt inspirert av hverandre. Andre meislet inn politiske ytringer, et minne om et besøk eller en man elsket. Flere steder finner vi hugginger utført av soldater som har sittet på vaktpost og har brukt tiden til å lage sine spor i fjellet. Milestener og rodestener langs veien bærer også sine innskrifter. På steder hvor man i tidligere tider produserte tjære fra tyri finnes det flere steder trelignende figurer hugget inn i fjellet for oppsamling av den rennende tjæren. Figurer, initialer og årstall ble gjerne meislet inn på steder hvor folk samlet seg, på utsiktspunkter, gårdstun, på skrånende berg ved elva eller sjøen, og på spesielle plasser som ved huler, vanniler eller bratte bergheng. Det er mange grunner til at våre forfedre lagde sine tegn i berget. Enkelte viste også store kunstneriske ferdigheter.

I områdene langs den nedre delen av Glomma finner vi flere steder skutebilder hugget i fjellet. Selv om betydningen og utførelsen ulik, er det en slags kontinuitet fra bronsealderens rituelle skip til 1900-tallets skuter, utført med 2500 års mellomrom. Skutene som skulle ut på verdenshavene må ha vært et flott syn for mange unge gutter, og en drøm om nye opplevelser.

På Kjølberg i Borge finnes et skutebilde med stor detaljrikdom, hugget av 14-åringen Johan Berg i 1928. I et gammelt stenbrudd på vestsiden av en fjellkolle ved Roald Amundsens vei er en enorm seilskute er meislet inn i en nærmere sju meter høy fjellvegg. Det ligger et stort arbeid bak kunstverket, siden det meste av tegningen må ha blitt utført fra stige. Den øvre mastetoppen på skuta ligger nemlig ca 3,70 meter over bakken. Trolig har motivet blitt krittet opp etter en skisse før selve arbeidet med innmeislingen tok til. Selve skuta har en imponerende detaljrikdom i form av seil og tauverk, og den måler hele 2,40 (bredde) x 1,70 (høyde).

Under den har Johan Berg signert tegningen med fullt navn og årstallet 1928. Lengst ned er det hugget en stor kompassrose. Vi må anta at årstallet gjengir tidspunktet for utførelsen, og det er da imponerende å tenke på at opphavsmannen den gang bare var 14 år gammel. De nedre delene av kunstverket er lette å se, mens selve skuta, som befinner seg høyt oppe på fjellveggen er vanskelig å få øye på, både på grunn av lavvekster og konstante skyggeforhold. I forbindelse med en kartlegging av alle “hugginger” i Borge og Torsnes i 2006 krittet jeg opp motivet fra stige – en jobb som tok hele 1.20 timer. Dette bekrefter hvor omfangsrikt motivet er. Skutebildet ligger i tilknytning til en hage og er dessverre ikke tilgjengelig for besøk. Like ved finnes også to jettegryter

Johan Berg (1914-77) vokste opp i en av de små arbeiderstuene på Kjølberg på østsiden av Glomma, nærmere bestemt i Roald Amundsens vei 33D. Den lille stua fungerer fremdeles som bolighus og er ett av sju små hus som ligger samlet i en klynge. De er bygd av knubb på 1880-tallet. Johan var eldst blant fire søsken, hvor kun to vokste opp. Han overtok huset etter sine foreldre Harald og Elvine. De fleste av mannfolkene i dette området arbeidet på sagbrukene eller planketomtene ved Glomma. Slik ble det også med Johan Berg. Men i likhet med mange andre i familien hadde han også kunstneriske anlegg. Det bør nevnes at han var en fjern slektning av Edvard Munch (1863-1944). Munch var fjerde generasjon etter Ole Jørgensen (ca 1719-1772) og Inger Marie Andersdatter (ca 1729-1787) på Fuglenebb i Torsnes, mens Johan Berg var sjette generasjon. Blant etterkommerne etter disse finner vi også den kjente landskapsmaleren Jørgen Sørensen (1861-1894), avistegneren og illustratøren Øyvind Sørensen (1887-62) og flere andre amatørkunstnere.

De fleste figurer som er hugget i fjell er gjerne av det enkle slaget. At Johan Berg var kunstferdig ser vi av et annet bilde som er hugget i sørenden av den samme fjellkollen. På en to meter høy fjellvegg ved adkomstveien til Roald Amundsens vei 25 er det meislet inn et kjærestepar som omfavner hverandre. Kunstverkene finnes bare et stenkast unna hjemmet til Johan Berg. Stedvis er de tynne furene grunne, men på store deler av tegningen er de også tydelige. Den gangen kunstverket ble laget må linjene ha trådt fram som lyse og klare mot det rødbrune fjellet. Motivet har klare kunstneriske kvaliteter og er svært presist hugget. Her er hodeplagg, hårlokker, skjortekrager og knapper presist angitt. Motivet er 167 cm høyt, 165 cm bredt og er signert JB. Det er ikke datert slik som skutebildet. Hvem er det to på bildet? Johan Berg giftet seg for øvrig med Mary Tordis Henriksen fra Glemmen i 1938. I dag er det forelskede paret vanskelig å få øye på, men for kjentmenn lever fremdeles de vakre linjene i granittoverflaten.

Et tredje motiv i det samme området finnes på et skrånende berg litt lenger nord og inne på Kjølberg skoles område. Skolen ble for øvrig bygd på det stedet hvor den står i dag i 1904. Her er det hugget en stor fuglefigur – også den med kunstneriske kvaliteter. Fuglen sitter på en kvist med tydelig bladverk, og totalt har figuren en høyde på 1.38 meter. Under motivet finnes initialene EB, samt et årstall som tyder på at figuren kan være hugget i 1912, 1920 eller 1928. Nærmest som en del av den samme tegningen finnes noen andre tegn som er mye svakere hugget. Om disse er laget separat eller hver for seg er vanskelig å si. På det samme fjellet finnes også andre innhugninger. Muligens kan opphavsmennene til alle de små kunstverkene i dette området ha hentet inspirasjon fra hverandre.

Bare i Borge og Torsnes finner nærmere 100 lokaliteter med tegn, bilder og initialer hugget i fjell fra perioden 1850-1950. I Østfold kan det tenkes at det finnes godt over 1000, med en hovedtyngde i de ytre granittbygdene. I de fleste tilfeller er det yngre menn eller gutter som står bak. Felles for alle som har hugget sine merker i fjell må ha vært et ønske om at dette er noe som vil bli stående for evig og alltid. Rundt 1950 ser det ut til at denne form for å sette spor etter seg tar slutt. Tidspunktet samsvarer med en tid hvor stenhuggingen gikk over i historien. Det ble vanskeligere å få tak på redskapene og inspirasjonen fra stenhuggernes teknikk kan ha forvunnet.

Ennå har mange en trang til å sette spor etter seg i form av å risse inn navnet sitt i en trebjelke eller en benk, lage graffiti i en undergang eller sette en “tag” på en transformator. Tankene og idéene bak er ulike. Mens mange av sporene som lages i dag må karakteriseres som hærverk, må inskripsjonene og “bergkunsten” som ligger noe tilbake i tid karakteriseres som interessante kulturminner. De kan være inngangen til små historier. Hvem var de som laget innskriftene eller meislet inn tegningene i fjellet? Hvorfor gjorde de det? Og hvem skulle se dem? I dag er mange av disse stedene overgrodd med lav og mose. Høy sol og tæring av vær og vind kan gjøre dem vanskelig å få øye på. Det kan være spennende å følge linjene som er meislet inn i fjell. Hva er det tegningene forestiller? Slik var det da jeg og min kjære fulgte Johan Bergs streker på Kjølberg med kritt. På tilsynelatende vanlige bergflater kom det til syne de vakreste kunstverk. Først av forelsket par, deretter en skute høyt oppe på fjellveggen. Er det rart man blir bergtatt.

Litteratur:
Klavestad, Lars Ole: Bergtatt. – 75 spennende inskripsjoner i stener og fjell. Borge og Torsnes Historielags årsskrift Åbygge 2006, side 3-24.

Fjeld, Karl Ottar / Klavestad, Lars Ole / Åstrøm, Svein: Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 8 (2007), side 298-299.

Fjeld, Karl Ottar / Klavestad, Lars Ole / Åstrøm, Svein: Gårder og slekter i Borge og Torsnes, bind 3 (2001), side 75-77.

15.07.2011


<< Tilbake | Skriv ut side