I Fredrikstad heter det brua med u (kronikk FB)


Den nye Værstebrua over Vesterelva til Kråkerøy åpner om kort tid. Navneformen vekker debatt (foto: LOK).

I forbindelse med en pågående diskusjon om skrivemåten av navnet på den nye brua over Vesterelva i Fredrikstad hadde jeg 10. april følgende kronikk på trykk i Fredriksstad Blad. Kronikken har skapt mange positive reaksjoner.

I FREDRIKSTAD HETER DET BRUA MED U

Det heter beviselig brua i Fredrikstad og ikke broa. Fredriksstad Blad må ta mye av skylden for at lokalt målføre ikke ivaretas. I 2009 vedtok kulturutvalget i Fredrikstad at navnet på den nye brua til Kråkerøy skal være Værstebroa. De føler seg nå overprøvd ettersom det offisielle navnet har blitt Værstebrua. Lederartikkelen i FB 5. mai mener det samme: “Fylkestinget burde ha beholdt o-en i navnet. Nå blir broa i stedet hetende “Værstebrua” med u. Et navn vi ikke er fortrolig med. … Når det gjelder bro eller bru er begge i bruk i Fredrikstad-distriktet. Vi merker oss at kulturutvalget ikke var i tvil om at bro er rett form”.

Jeg siterer videre fra en artikkel i FB 2. mai: “– Jeg er ikke i tvil. Det heter broa i Fredrikstad, sa den tidligere læreren Ingjerd Spillum (H) som også har undervist i norsk. Hun korrigerte ordlyden i saksdokumentene hvor det sto bru, og fikk hele kulturutvalget med seg”.

Hvilken dekning har man så for at det heter broa i Fredriksstad? Siden 1988 har jeg gjort båndopptak av rundt 200 eldre mennesker i Fredrikstad-distriktet med stedsnavn som tema. Dette er mennesker som er født i perioden 1900-30 og som i liten grad har en dialekt som er påvirket av medier og tilflyttede naboer.

I Borge og Torsnes har vi nå dokumentert mellom 20.000 og 30.000 stedsnavn. Endelsen bru forekommer i en rekke av dem, for eksempel Talbergbrua, Svennebrua, Pilebrua, Timianbrua, Helvetesbrua, Hystadbrua, Gatedalsbrua og Snørrebrua. I muntlig tale hos den eldre befolkningen forekommer ordet aldri med o. Ikke minst ble Fredrikstad anlagt på gården Brubergs grunn i 1567.

I 1995 tok jeg båndopptak med Karsten “Kark” Karstensen (1920-98), som var svært opptatt av det lokale talemålet. Vi gjennomgikk bøyninger av samtlige ord som forekommer som endinger i lokale stedsnavn, deriblant bru – brua – bruer – bruene. Uttalen bro forekom ifølge Kark ikke her i distriktet.

Kristian Strømshaug (1921-2004) fra Råde gjorde en stor innsats for å dokumentere stedsnavn, målføre og språkvariasjoner i Østfold. Han var svært tro mot å gjengi stedsnavn og ord rett. Strømshaug skriver også konsekvent bru i sitt materiale.

Kåre Hoel (1922-89) ved Institutt for namnegransking arbeidet med navn i Østfold fra 1950 til sin død. Han dokumenterte alle bostedsnavn med uttale og skrivemåter. Også i hans materiale finner vi uttalen av ordet bru/bro her i distriktet gjennomgående skrevet med u, som for eksempel i Brudalen.

En majoritet av FB’s lesere som kommenterte saken på nett mente også at bru med u var rett i forhold til det lokale målføret.

Det er ingen tvil. Legger man den opprinnelige dialekten til grunn for navnet heter det her brua med u og ikke broa. Jeg tviler på at kulturutvalget og FB sitter på dokumentasjon som sier noe annet. Da snakker vi så fall om synsing eller påvirkning fra en nyere bykultur.

Fredriksstad Blad lar seg muligens blende av sin eget konservative språkdrakt. Avisen vakler mellom tre ulike skrivemåter, hvor broen/broa opptrer hyppigst. Før forrige kommunevalg overvar jeg en debatt hvor den nåværende ordfører tydelig uttalte Kråkerøybroen og Gangbroen, noe som virket svært påtatt. Slik sett er Fredriksstad Blad en sterk påvirker til at det lokale språket endres i en mer konservativ retning. Og kanskje er det nettopp derfor at mange nå tror at det heter broa, jamfør synet til kulturutvalget.

På samme måte fordreier avisen den lokale betegnelsen på byens viktigste landskapsord, elva. Glomma er nerven i Fredrikstad. Legg merke til endelsen: Glomma med -a og ikke Glommen med -en. Hvorfor benytter da avisen konsekvent elven, som i Vesterelven? Legger man lokalt målføre til grunn heter det Vesterelva. Spør man eldre mennesker fra tettstedene oppover langs Glomma heter det utelukkende Elva (uttales med æ). Her i byen må Elva og Brua nærmest regnes som egennavn og ikke kun som ord som styres av en overordnet språknorm i en avis. Demokraten skriver derimot Vesterelva og Fredrikstadbrua.

Ved flere anledninger har jeg levert kronikker til FB med elva som tema. Konsekvent har jeg benyttet skriveformene Vesterelva, Fredrikstadbrua, Kråkerøybrua og Gangbrua. På trykk har dette blitt endret til Vesterelven, Fredrikstadbroen, Kråkerøybroa og Gangbroa uten at jeg har blitt konferert med dette på forhånd. For meg er navns skrivemåte en del av min identitet, og i omgang med stedsnavn er jeg alltid nøye slik den lokale identiteten ivaretas best mulig.

Fredriksstad Blad må også være sin posisjon bevisst. Avisen er kanskje det mediet som har størst makt over vår språkbruk. Ettersom FB i sin lederartikkel 5. mai skriver at navn støtter opp om identitet og tilhørighet, og at den lokale navneskikken derfor bør følges, oppfordrer jeg herved avisen til å gjennomgå sin språkpraksis for viktige identitetsord slik som elva og brua.

Lars Ole Klavestad
Landskapsarkitekt MNLA og lokalhistoriker

11.05.2011


<< Tilbake | Skriv ut side