Kronikk om ambisjonene til Fredrikstad sentrum


Med elva som nerve, med mange flinke innbyggere og tilflyttere, og med gode rammer i vår identitet og historie, har Fredrikstad potensial til å skape Norges flotteste og mest spennende elveby. Hvorfor ikke ha dette som målsetting nummer 1? Vi er jo så glad i dette stedet. Vi må tørre å satse litt høyere, så får vi det enda bedre (Foto: LOK).

Sentrumsutviklingen i Fredrikstad – hva med den? Her er min kronikk som stod på trykk i Fredriksstad Blad 17. januar:

HVA MED AMBISJONENE I SENTRUMSPLANEN?

Fredrikstad har potensial til å bli en av landets mest attraktive byer. Men har egentlig kommunen ambisjoner om å bli det?

Forslag til ny kommunedelplan for Fredrikstad byområde er nå ute på høring. Kommunen har gjort et grundig arbeid med å skape rammer for utviklingen av byen. Hovedmålene er å styrke sentrums attraktivitet og sosiale arena, legge til rette for økt aktivitet og bidra til økt mangfold, og ikke minst legge føringer som bidrar til forutsigbarhet, fleksibilitet og effektivitet i utvikling av byen.

Et nytt fremtidig kommunikasjonsknutepunkt på Grønli, en ny transformert bydel i det gamle industriområdet på Værste og et historisk sentrum i Gamlebyen er pekt ut som de tre tyngdepunktene i planen. Elva er byens nerve som knytter det hele sammen. Vi kan lese at byen skal være en sosial arena med bilfrie plasser og torg, den skal ha et kompakt handelssentrum og skape arenaer for et mangfoldig kulturliv. Dette er i korte trekk beskrevet som de overordnede grepene i planen. Bestemmelser og retningslinjer skaper rammene for hva man kan få lov til å bygge på ulike steder i byen, slik at man samtidig sikrer en bedre by for alle oss innbyggere. Slik skal det være.

Men jeg savner de store ambisjonene et bysentrum som Fredrikstad bør ha, med konkrete og høye mål å strekke seg etter. De ambisjonene som gjør oss til noe mer enn en helt ordinær pizzaniniby på Østlandet. For potensialet er jo virkelig tilstede.

Her er noen eksempler: Adkomsten til byen er noe av det tristeste man kan tenke seg. Innfartsåra fra Ørebekk til St.Croix består utelukkende av dårlige næringsbygg, støvbelagte støyskjermer, fjellskjæringer, rustne gjerder, stygge betongbruer og stedvis en høy fylling mot jernbanen. Det er litt av en velkomst. Ambisjonen burde være å skape en flott adkomst. Porten gir tross alt førsteinntrykket av byen. En estetisk oppgradering av denne er ikke nevnt i planen.

Brochsgate, som fører under gangbrua ved Torvbyen, er trolig den gata i sentrum som frekventeres oftest av fotgjengere. Vi kan slå fast at det er det mest mislykkede gaterommet i byen. Fotgjengere, biler og busser i en salig blanding. Et utrivelig sted. Her gjelder det så fort som råd å komme seg innendørs. På østsiden av Torvbyen har parkeringsplasser og rundkjøringer ligget med provisoriske betonggriser i 20 år i påvente av at noe skal skje med jernbanen på Grønli. Det bør være en ambisjon å skape et sammenhengende, vakkert og attraktivt gågatenett herfra langs Brochs gate til Stortorget, gangbrua og elva. Ta tak i det innarbeidede navnet ”Det glade hjørnet” og skap et landemerke og møtepunkt her a la den røde sofaen. En av byens arkitekter kalte aksen for en tid tilbake for Fredrikstads La Rambla. Jeg er redd det er veldig lenge til vi er der om det ikke gjøres mer konkret. Ikke la ventingen på Grønli stasjon bli en sinke i denne utviklingen. Jeg vil oppleve dette før jeg blir pensjonist om 30 år.

For Stortorget bør sentrumsplanen også sette opp en skikkelig ambisjon. For eksempel at vi skal ha Norges, Østlandets eller fylkets spenstigste torg, og så må man framover jobbe for å nå det målet man har satt seg. Hvorfor ikke sette som ambisjon å skape et torg som gir nasjonal oppmerksomhet både når det gjelder utforming og aktiviteter. I Sarpsborg har man et uttalt mål om å gjøre en av Norges eldste gågater til en regional, nasjonal og internasjonal attraksjon fram mot byjubileet i 2016. Da har man et konkret mål man må jobbe for å oppnå. Det eneste konkrete sentrumsplanen sier om Stortorget er at det skal være bilfritt. Hvor er de høye ambisjonene i en plan som skal vare til 2023? Kommunen må tørre å satse penger på kvalitet, og det private næringslivet naturlig følge med på suksesslasset.

Før jul kom den påkostede boka ”Ny norsk landskapsarkitektur” ut. Den presenterer ca 50 utvalgte prosjekter av høy kvalitet. Med stor forventning gledet jeg meg til å se hvilke plasser, torg og anlegg som var valgt ut fra Østfold. Skuffelsen var stor da det ikke var et eneste ett. Industribyene i fylket var utelatt. Så kom det store spørsmålet. Hvorfor? Vi må nok i stor grad skylde oss selv. Vi har ikke hatt ambisjonene. Ambisjonene om å være i front med å skape de beste byrommene. Gjennom vår mentalitet har vi tatt til takke med det vi hatt og ikke vært villige til å gjøre de dristige valgene som får oppmerksomhet utover vår hjemlige sfære. Sentrumsplanen sier at det vi bygger i dag blir fremtidens kulturminner. Da må vi også skape noe som er bra og varig.

I høst rotet jeg meg ved en mulig glipp opp på Domustaket. Jeg fikk se denne delen av ”nybyen” fra et nytt perspektiv. Det jeg så var ikke bra. Den grå betongbyen med lufteanlegg og varmepumper på et hvert tak. Bilfylte plasser og gårdsrom fylt med asfalt helt inn til veggene. Og med en transformator, noen bildekk og bruskasser borte i et hjørne. Hvorfor finnes det ikke én eneste fin bakgård i sentrum, tenkte jeg da. Vi har jammen mye å gå på. Men da tror jeg også at politikerne må ha høye ambisjoner om hva man virkelig vil med sentrum. Og at disse ambisjonene må klargjøres like godt som alle rammene som er satt for utviklingen. I Drammen trakk alle partiene i samme retning når ambisjonene var lagt. Og det med stor suksess. Vi må skape Fredrikstad ut fra hva Fredrikstad er, og ikke ut fra et ønske om å bli lik alle andre byer med sjø- eller elvefront.

Med elva som nerve, med mange flinke innbyggere og tilflyttere, og med gode rammer i vår identitet og historie, har Fredrikstad potensial til å skape Norges flotteste og mest spennende elveby. Hvorfor ikke ha dette som målsetting nummer 1? Klart og tydelig først i dokumentet. Vi er jo så glad i dette stedet. Vi må tørre å satse litt høyere, så får vi det enda bedre.

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt MNLA, billedkunstner og lokalhistoriker

19.01.2011


<< Tilbake | Skriv ut side