Fredrikstads ti verste og beste byggverk


Etter en grundig vurdering har jeg kåret byens verste og beste byggverk. Fredrikstadbrua er byens varemerke nr. 1, mens parkeringshuset i St. Croixkrysset er byens skam. Foto: LOK.

Kronikk i Fredriksstad Blad 24. juni 2010:

Fredrikstads ti verste og beste byggverk

Parkeringshuset i St. Croixkrysset er byens verste byggverk. Fredrikstadbrua er det beste. Enig?

Er det faktisk mulig å fastslå om noe er stygt eller pent? Blir det subjektivt, eller kan man gjøre en kvalifisert bedømmelse på bakgrunn av fastsatte kriterier?

Etter min mening er det først når man kjenner bakgrunnen for oppføringen, omgivelsene og tiden bygget ble reist i man bør begynne å mene noe.

Nylig ble Norges styggeste bygg kåret av NRK.no’s lesere. Rådhuset i Tynset vant avstemningen foran rådhuset i Ålesund. Kåringen var en medieskapt sak, basert på internettstemming, og tegnet nødvendigvis ikke noe rettferdig bilde. Etter et nylig besøk i ”Norges nest styggeste bygg” ble jeg inspirert til å lage min egen liste over Fredrikstads ti verstinger.

Fredrikstads ti verste byggverk
1. P-huset og bensinstasjonen i St. Croixkrysset
2. Østfoldhallen
3. Hotell City
4. Ørebekkrysset med tilstøtende bebyggelse
5. Borge bibliotek på Selbak torg
6. Jernbanegata 22 boligblokk
7. Begby senter
8. Blokkene på Kringsjå
9. Domus/Bussterminalen
10. Hamaxbygget på Langøya

P-huset i St.Croixkrysset topper min liste. På en av byens mest eksponerte tomter ligger dette nitriste bygget og hilser ”velkommen” til bilbyen. Østfoldhallen er symbolet på handel og pengeomsetning – et enormt kjøpesenter som tynget ned av enorm bygningskoloss, uten vinduer, og som til de grader sliter med å puste. Hotell City framsto som en nyskapende perle da arkitekt Aksel Fronth tegnet det på 1960-tallet. Ombygginger og gjentetting av indre gårdsrom gjorde at kvalitetene gikk tapt. I dag henvender bygget seg verken til gågata eller Gunnar Nilsens gate og sliter med å finne seg selv. Ørebekkrysset er byporten fra nord. Bygningene omkring dette krysset, med Norfloor som kronen på verket, kommuniserer overhodet ikke med hverandre. Reklameskilt og utflytende parkeringsplasser kompletterer det estetiske kaoset. De øvrige byggene kan du selv gjøre deg tanker om hvorfor kvalifiserer til en plass på listen.

Et spørsmål blir så om dette er en liste som speiler den allmenne oppfatning.

Man kan mene mye om slike lister, men det tvang meg til å tenke over mine daglige omgivelser. Muligens tar vi mye av det vi omgås med for gitt. De tingene vi er vant til å se tenker vi ikke så mye over.

Mitt eksperiment ble videreført med å finne de ti beste byggene i Fredrikstad. De er alle interessante byggverk som på en god måte representerer ulike epoker i byens historie.

Fredrikstads ti beste byggverk
1. Fredrikstadbrua
2. Fredrikstad bibliotek
3. Lykkeberg
4. Gangbrua
5. Fredrikstad stadion / Smia
6. Kaserna på Gamlebyen torg
7. Ekheim
8. Cicignon skole (alle tre byggetrinnene)
9. Tollboden
10. Blå grotte og Speilet

Foruten en rekke eneboliger er dette de gode utfordrerne: Norges bank, rådhuset, krematoriet på Leie, Borge kapell, Næs herregård, Kvernhuset ungdomsskole, Hydrogenfabrikken på Denofa, Solhaug i Øyenkilen, Sundløkka i Nordre Borge, Bjørnulfgården, samt rådhuset i Gamlebyen. Hele Gamlebyen med bystrukturen og det stjerneformede vollanlegget er naturlig nok unikt, men de helhetlige miljøene er her holdt utenfor.

Listen ovenfor består utelukkende av bygg som av en eller annen grunn angår meg på en positiv måte. Slik jeg ser det er de umistelige for byen. Fredrikstadbrua står som byens viktigste ikon. I 2009 ble den fredet av Riksantikvaren. Både den og blokkene på Kringsjå utmerker seg ved å bryte landskapssilhuetten og er synlige på lang avstand. Hvorfor tror du de havner på hver sin liste?

Alle disse byggene er et resultat av sin tid og historie. Dette kommer klart til syne i arkitekturen. Her tror jeg vi finner en stor del av grunnen til at vi liker dem. Om noe oppleves som stygt eller pent, mislykket eller vellykket, endres over tid. Rivingsiveren og reisningen av betongblokkene i sentrum på 1960- og 70-tallet var et uttrykk for at landet var fremtidsrettet. I dag er det mange som angrer på grepene som ble gjort. Etter min mening skal god arkitektur edles ettersom tiden går. Da Tollboden ble reist i 1914 ble den utskjelt i avisene som et stygt bygg. I dag er den fredet.

To av byggene på listen ovenfor er tildelt Arnstein Arnebergprisen de siste årene, og Fredrikstad stadion er ”kåret” til Norges flotteste av Dagbladet.

Det er beklagelig at Fredrikstad kommune i dag ikke hedrer, profilerer og stimulerer til god arkitektur på en bedre måte. Det er nå flere år siden man delte ut byggeskikkprisen, og noen liste over tidligere vinnere er ikke å oppdrive.

Byggenes tilpasning til omgivelsene, dimensjonene og proporsjonene, funksjonaliteten, materialbruken, håndverket og holdbarheten er kriterier som ligger til grunn for utvalget i de to listene. At enkelte bygg også har latt seg transformere for å tilpasse seg ny bruk, teller svært positivt med tanke på dagens fortettingspolitikk.

Reflekterer du iblant over dine omgivelser, og hvorfor du trives eller ikke trives i dem?

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt MNLA, billedkunstner og lokalhistoriker

24.06.2010


<< Tilbake | Skriv ut side