Aviskronikk: Veien og landskapet


Byggingen av Solbergtårnet ved E6 i Skjeberg er allerede godt i gang. Den særegne rasteplassen vil bli inngangsporten til de rike kulturminneområdene i Fredrikstad og Sarpsborg. Den vil stå ferdig i sommer. Illustrasjon: Saunders Arkitektur.

Her kan du lese min kronikk som nylig var trykket i Fredriksstad Blad, Demokraten og Sarpsborg Arbeiderblad (tilpasset utgave):

VEIEN OG LANDSKAPET

Hvilken estetisk betydning har veien, og hva gjør den med vårt blikk på landskapet, spør Mari Hvattum, professor ved Arkitektur- og designhøgskolen, i en interessant kronikk i Aftenposten sist uke.

Det er spennende å sette disse tankene inn i en lokal sammenheng og se hvilken historie og hvilket potensial veiens estetikk har her i nærområdet.

Utgangspunktet til Hvattum er Den Norske Turistforenings formålsparagrafer fra 1868 hvor det heter seg at den nystartede turistforeningen forplikter seg til å ”lette adgangen til Steder, der i sær Grad udmærke sig ved Naturskjønhed”. Dette gjaldt først og fremst den norske fjellheimen, hvor nye veier og jernbaner på denne tiden bedret tilgjengeligheten. Linjene trekkes videre til Statens vegvesens ambisiøse prosjekt ”Nasjonale turistveger” hvor 18 veistrekninger i landet blir tilrettelagt som særskilte turistveier. Fremragende norske arkitekter og designere har vært med på å forme rasteplasser og utsiktspunkter, og prosjektet har med rette høstet heder i nasjonal og internasjonal fagpresse.

Det Hvattum reflekterer over, er hvor trofast turistveiprosjektet fastholder 1800-tallets estetiske konvensjoner, hvor nasjonalromantikken, fjellheimen og fjordene løftes frem. Jordbrukslandskapet og skogslandskapet glimrer med sitt fravær, for ikke å si industri- og bylandskapet.

Hva da med Østfold? Det vakre kulturlandskapet, skjærgården, industrien og vassdragene. Her må det da være et stort potensial til å gjøre kjøreopplevelsene spennende og interessante.

Kanskje er vi nettopp i ferd med å gjøre noe med det arkitektprofessoren etterspør. La oss begynne med E6 gjennom fylket, en strekning mange tusen bilister frekventerer daglig. Statens vegvesen har gjort en god jobb med å bygge en flott vei. Nå er det opp til kommunene langs veien, fra Halden i sør til Moss i nord, å la denne veien få presentere østfoldlandskapet på en god måte. Vi må bevare og skape det Østfold vi vil at bilistene skal legge merke til og føle seg vel i. Dette krever at det tas et stort ansvar, slik at ikke kulturlandskapet og de interessante gløttene langs veien gror til med alskens simple næringsbygg, lager og reklameskilt.

I tillegg til selve landskapsopplevelsen er det gjort en god jobb med å skape interessante punkter langs veien. La oss nevne den nye elegante Svinesundbrua, utsmykning av fjellskjæringer, istandsetting av kjempegravhaugen Jellhaug, søylen ved Sandesundbrua, Lotte Konow Lunds enorme halvmåne i sten ved Råde og belysning av Dramstadeika i Rygge. Alt tilrettelagt i en dimensjon som man skal tåle å oppleve i motorveihastighet.

Til sommeren står også rasteplassen Solbergtårnet ved E6 i Skjeberg klar, og da åpnes nye muligheter til å sette fokus på opplevelsene av og i kulturlandskapet. Gjennom et besøk på den spennende og nyskapende rasteplassen skal de veifarende bli fristet til å reise ut i det nære landskapet for å oppleve noen av landets flotteste kulturminner.

Gjennom samarbeidet med Statens vegvesen har det vært stor politisk vilje både i Østfold fylkeskommune, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune til å få gjennomført dette prosjektet. Arkitekten Todd Saunders har skapt et landemerke som forhåpentlig vil få turister til å stoppe opp. Nyskapende arkitektur og god formidling skal få de veifarende til å ta omveiene ut til de interessante plassene som har en historie å fortelle. De ulike kulturminnene får nye skilt og bedret tilgjengelighet, alt tenkt inn i en helhet. La oss tenke at dette er starten på noe som kan videreutvikles og være kimen til nye, gode tanker. Slik sett blir Østfold, Fredrikstad og Sarpsborg en pionér for turistveier i et landskap både turistene på 1800-tallet og turistveiprosjektet overså. Her er nettopp det prosjektet arkitekturprofessor Mari Hvattum etterspør.

De gamle veiene var en estetisk nytelse i seg selv. De buktet seg over tørre fjellkoller og morenerygger. Gårdstunene lå som perler på en snor. På slutten av 1800-tallet kom arbeiderbebyggelsen og føyde seg inn mot bygdeveiene. Dette bidro til å fremheve veiens buktninger ytterligere. Bare se på Gamle Kirkevei og Roald Amundsens vei på hver sin side av Glomma. Disse veiene skaper opplevelser, overraskelser og fortellinger.

På midten av 1900-tallet var de gamle traséene urasjonelle. Bilen skulle fort fram. Vi fikk de rette riksveiene, støyskjermer blottet for estetikk og næringsbygg hvor arkitekturen ikke stod i høysetet. Av moderne veier fremhever Hvalerveien seg som en vei som fremhever landskapet på en elegant måte. Ankomsten over Stokken med det vide skjærgårdlandskapet og den buktende veien, passasjene over de mange, trange sundene og endestasjonen ved Hvaler kirke, er en veistrekning som får fram øykommunens egenart. I Østfold er det særlig kirkene som har utgjort de estetiske landemerkene og knutepunktene i det flate landskapet.

Da den nye hovedveien til Torsnes ble anlagt på 1930-tallet var artillerikaptein og skogvokter Petter Eriksen på Bjerringløkka lite begeistret over de mange nye fjellskjæringene langs veien. Han satt i gang et pionérarbeid med å utsmykke fjellskrentene mellom Byens Marker og Ulfeng. På ett sted fikk kunstneren Søren Begby i oppdrag å male selveste Tor med hammeren. På en rekke andre steder var det stenhoggere som hogde inn motiver.

Kunst langs veien fikk likevel ikke den store utbredelsen. Utbyggingen av Rolvsøyveien i 1996 ble et vendepunkt. Med utgangspunkt i stenringene på Hunn i Borge lot kunstneren Tor Lindrupsen seg inspirere til utsmykningen av de sju rundkjøringene langs Rolvsøyveien. En kjedelig veistrekning ble omgjort til noe flott og interessant. Beplantning og høyverdig arkitektur og fargebruk på støyskjermer, murer, gjerder og bruer gjorde Rolvsøyveien til en innfartsåre byen fortjener.

Nå er det igangsatt arbeid med både sentrumsplan og kommuneplan i Fredrikstad, samt at ny trafikkpakke er presentert.

Innfartsåren fra Ørebekk til Dammyr bør vies stor oppmerksomhet. I dag er det en adkomst som er en så flott by som Fredrikstad lite verdig – en bakevje skapt for å få bilen fram. Vi vet at vi kan. Skap gode estetiske opplevelser for de veifarende. La veien og landskapet spille på lag. Det vil øke byens og områdets attraktivitet og stolthet.

Lars Ole Klavestad
Billedkunstner, landskapsarkitekt mnla og rådgiver hos Fylkeskonservatoren i Østfold fylkeskommune

10.03.2010


<< Tilbake | Skriv ut side