Med kompass i språket

Som en liten adventsgave den tredje søndagen i advent finner du nedenfor en artikkel som språkmannen Magne Aasbrenn skrev i Fredriksstad Blad under sin faste språkspalte "Slengerær" i starten av desember. For en del år tilbake lagde jeg et kart som tok for seg preposisjonsbruken i forbindelse med nære og fjerne stedsnavn. De interessante konklusjonene jeg fant ble utgangspunktet for Aasbrenns slengær denne gang...


Med kompass i språket

Landskapsarkitekt Lars Ole Klavestad tar på flere vis ansvar for at det lokale kartet passær med terrenget. I tillegg til historie og kunst har han produsert det fintegna grunnlaget for mangt et O-løp for FSK. Det er bakgrunnen for at Lars Ole har utvikla en teori om at vi her til lands rett og slett har himmelretningane bakt inn i språket. Den går kort sagt ut på at bruk av en del geografiske preposisjonær fordeler seg etter 5 lover:

Klavestads lov nr. 1: ”Opp” på kartet er nord, ”ner” er sør og ”bort” er øst-vest. Eksempler: ”Oppi Trøgstad”, ”nerover te Alpene”, ”bortpå Vestlandet”, ”borti Sverige” . Legg merke til at Alpene er ”nerover” enda det egentlig er opp i terrenget, det viser at lov nr. 1 er sterkære enn lov nr. 2, som kommer her:

Klavestads lov nr. 2: Preposisjonane ”ner” og ”opp” viser til høyde i terrenget. Eksempler: ”ner te Ælva”, ”oppå Vetatoppen”.

Klavestads lov nr. 3: Preposisjonen ”inn te” følger ferdselsårer, som E6, mot store byær. Eksempler: ”Inn te Oslo, ”inn te Råde”.

Klavestads lov nr. 4: Preposisjonen ”ut” orienterer seg i forhold til sjøen (havet). Eksempler: ”Ut te Engelsviken”, ”Ut te Hvaler” (aldri ”ner te Hvaler”, sjøl om utgangspunktet er Fredrikstad). Her ser vi at lov nr. 4 overstyrer lov nr. 1.

Klavestads lov nr. 5: Preposisjonen ”ne’på” følger kystlinjer. Eksempler: ”Ne’på Sørlandet”, ”ne’på svenskekysten”.

Detta er mektig rart. Det betyr at hvis du står på e flat slette i skauen og føler at du skal gå ”opp” den stien, så går den stien mot nord. Føler du at du skal gå ”ner” stien, så går’n mot sør.

Et annet utslag av Klavestads lover er at i det øyeblikket sarpingane går over fra å si ”ner te Fredrikstad” til å si ”inn te Fredrikstad”, så er Fredrikstad blitt en VELDIG mye større by. Alt ligger i ord-nyansær som vi lærte da vi var små...

Språkforskninga er opptatt av at språket er med på å forme måten vi opplever virkeligheta på. Når vi har et ord på et fenomen, gjør det at vi ”ser” det fenomenet bedre. Noen bør forske mer på kompasset i språket.

14.12.2008


<< Tilbake | Skriv ut side