Lytt til lokalsamfunnene


Fra lokalsamfunnsarrangement på Kråkerøy (foto: FB).

En eventuell "tukling" med bevilgningene til kommunens mange lokalsamfunnsutvalg engasjerer og provoserer. Nedenfor kan du lese min kronikk i Fredriksstad Blad torsdag 27. september.

LYTT TIL LOKALSAMFUNNENE

Det vil være meget uklokt av Fredrikstad kommune å endre dagens ordning med lokalsamfunn. Nå har kommunen og kommunens innbyggere sakte, men sikkert, jobbet med å bygge opp denne ordningen gjennom mange år. Ved å klippe navlestrengen nå kan man fort ødelegge for et viktig arbeid det er lagt ned mye ressurser i.

I tirsdagens utgave av Fredriksstad Blad advarer de 23 lokalsamfunnene gjennom leserbrevspaltene mot en nedbygging av ordningen. Det er viktig at både politikere og administrasjon lytter til dette. Det er i lokalsamfunnene folk bor. Heldigvis finnes det fortsatt en god del mennesker som har lyst til å være med å skape gode lokalsamfunn med å jobbe dugnad, komme med idéer og få til noe for fellesskapet. Det er viktig å forstå at disse menneskene og deres innsats er gull verdt. Innsatsen må stimuleres både med hjelp inn i det kommunale systemet og med økonomisk bistand.

Med utgangspunkt i kommunesammenslutningen og miljøbyprosjektet i 1994 startet ordningen med lokalsamfunn. Miljøbyprosjektet utarbeidet mål og retningslinjer for hvordan de gode lokalsamfunn i Fredrikstad skulle være, og 23 lokalsamfunn rundt om i kommunen ble definert hovedsakelig med barneskolene som selve kjernene.

I 1995 ble det satt i gang arbeid med en stedsanalyse for Torp, og videre har dette viktige arbeidet blitt gjennomført i alle lokalsamfunnene helt til Gudeberg fikk sin rapport ferdig i 2003. Sakte, men sikkert har hele kommunen fått et viktig grunnlag å bygge fremtiden på. Stedenes historie er blitt dokumentert, og framtidens visjoner og mindre, kortsiktige tiltak har blitt konkretisert. Prosessen har bidratt til å samle befolkningene på tvers av interesser. Velforeninger, idrettslag, historielag og andre foreninger har kunnet utveksle meninger på godt og vondt. Dessuten har ordningen skapt ny giv for mange utrettelige dugnadsmennesker og bidratt til at nye har kommet til. I dagens samfunn, hvor de fleste har dårlig tid, vi er mer mobile enn noen sinne og heller ikke så stedbundne som før, må slikt arbeid prisgis. At noen gjør noe for fellesskapet må verdsettes. Det er slik vi bygger en god kommune.

Å kutte de direkte bevilgningene til hvert lokalsamfunn vil være direkte dumt. De burde heller styrkes, slik at flere tiltak kan gjennomføres. Mindre byråkrati og bestemmelsesrett her vi bor er noe vi alle ønsker, og ved å gå tilbake til gamle søkeordninger om sentrale midler faller mye av denne motivasjonen bort. Lokalsamfunnensutvalgene har uttalelsesrett i plansaker, de jobber for et bedre miljø og de utøver aktiv hjelp ovenfor kommunen. Dette kan de selvsagt gjøre uansett, kan man lett hevde. Men uten egne midler til å gjennomføre fysiske nærmiljøtiltak, sosiale arrangementer og til å stimulere til aktivitet, tror jeg mye av gnisten forsvinner. Lokalsamfunnskoordinatorene i kommunen må også få fortsette som før. Uten dem som kontaktledd vil byråkratiet sette altfor store begrensninger for å lett kunne sette idéer ut i live.

Kommunen bør tenke seg godt om før de eventuelt rokker ved lokalsamfunnsordningen. Lytt til hva utvalgene har å si. Her sitter det mange kloke hoder som har lyst til å gjøre en innsats for fellesskapet. Politikerne bør gjøre hva de kan for å støtte opp om disse ressursene. De er viktigere enn man kanskje aner. Når rådmannen legger fram sitt forslag til budsjett 18. oktober er det å anta at det er kloke valg som er gjort.

27.09.2007


<< Tilbake | Skriv ut side