Byutvikling i Fredrikstad


Området omkring Bertelsenslippen utgjør den fjerde og mest diffuse ”veggen” i Stortorvet. (Foto: Geir A. Carlsson, FB)

Det er mye å mene om byutviklingen i Fredrikstad – både på godt og vondt. Nå har debatten om vern og utvikling ved Vesterelva blusset opp. Onsdag 7. juli hadde jeg følgende kronikk på trykk i Fredriksstad Blad:

Knytt fremtidens Fredrikstad godt fast til vår dyrbare identitet

Denne kronikken er først og fremst et innlegg til debatten omkring Vesterelva og Bertelsenslippen. Like mye er den drøfting av byens identitet – et begrep som er tuftet på fremtiden så vel som på fortiden.

Elverommet er Fredrikstads viktigste byrom. Å ligge omringet av elvestrømmen ved utløpet av landets lengste elv er de fleste andre norske byer forunt. Glomma er årsaken til at byen ligger her, den har gjennom lang tid vært transportåre og hovedadresse for byens næringsliv – og ikke minst: den er vårt viktigste trumfkort når fremtidens Fredrikstad skal bygges.

Men la det være sagt med én gang - vi bygger ikke en god og framtidsrettet by hvis vi ikke tar vare på de historiske og estetiske kvalitetene som bygger opp under byens identitet. Etter at Fredrikstadbrua og Kråkerøybrua ble åpnet for nøyaktig 50 år siden ble ærverdige Glomma i noen tiår i stor grad snudd ryggen.

Fredrikstadbrua ble riktignok vårt største ikon, men bilismen gjorde sitt til at det meste begynte å skje ”lenger oppe i byen”. Stabburet og Domus ble et knutepunkt. Fremdeles utgjør Torvbyen det viktigste handleområdet i byen.

Dessverre framstår gaterommene rundt dette tempelet som et estetisk makkverk. Man kan knapt tenke seg noen kjedeligere gate enn passasjen mellom det tidligere Stabburet og Domus? I dag totalt blottet for sjarm, men i den nære framtid bør det ikke være noen utenkelighet at aksen Torvbyen-Stortorget-Vesterelva blir omgjort til en trivselskorridor på lik linje med Bryggepromenaden, Storgata og den nyopprustede gågata. Hvorfor ikke innlemme hele denne aksen i den bebudede arkitektkonkurransen for utformingen av Stortorget?

Så til kronikkens kjerne. På torget ble i sin tid fiskebasarene ved elvebredden revet. På motsatt side av strømningene står J. Bertelsen Mek. Verksted og vakler i elvekanten. Byggingen av leilighetskompleksene på nordsiden av gangbrua har skutt fart, og områdene på sørsiden er også ferdig regulert med tanke på nærings- og boligformål.

Slippens- og verkstedets eiere har dessverre funnet ut at driften ikke lenger er liv laga. Tomten er solgt til utbygging – og nå ruster Fredrikstads befolkning til kamp for vern. Når både byens aviser gjennom sine egne meningsytringer, lederen i opplev Fredrikstad, lokalsamfunnsutvalget på Nordre Kråkerøy og byens største parti, uttrykker en skepsis for hva som vil skje med elvebredden, bør man ta signalene alvorlig.

Elvebredden mellom Kråkerøybrua og gangbrua har store kvaliteter. Det viktigste er at den er et estetisk blikkfang for all virksomheten langs bryggepromenaden på motsatt side.

Videre har elvebredden flere karakteristiske bygninger slik som Bertelsen Mek. Verksted, den okergule empirebygningen på Bjølstad gård, teglbygningen til tidligere Fredrikstad Motorfabrikk og flere trevillaer i sveitser- og jugendstil som kler østsiden av Bjølstadfjellet.

I tillegg skaper de mange båtplassene liv og røre og bygger oppunder idealet om en trivelig by. Videre kan vi fastslå at området omkring Bertelsenslippen utgjør den fjerde og mest diffuse ”veggen” i Stortorvet.

Hele dette området er regulert gjennom to ulike reguleringsplaner hvor hensikten har vært å legge til rette for nærings- og leilighetskomplekser på det svært begrensede arealet mellom elva og Bjølstadfjellet.

Gjennom planene er både Fredrikstad motorfabrikk og tunet på Bjølstad gård gitt vernerestiksjoner. Det er regulert et vidt parkområdet rundt tunet på Bjølstad som skaper enda mer som omring den særegne bygningsmassen her.

Derimot står Bertelsenanlegget igjen uten vern. Jeg har ingen problemer med å se at Kråkerøysiden av Vesterelva er et attraktivt område for den videre utviklingen av Fredrikstad. Ser man på de fleste europeiske byer har et elveløp som regel alltid to fasader. Dette betyr likevel ikke at vi ikke skal ta vare på de kvalitetene som finnes.

Bertelsen mek. Verksted er et signalbygg langs elvebredden. Med sin karakteristiske form framkaller det nostalgi, og i tillegg er det et bynært og sjeldent minne om Fredrikstad som en by hvor man virkelig kunne bygge båter.

Anlegget er med andre ord viktig for byens identitet. Et godt bevis på dette er at bygningen er både er tegnet, malt og avbildet i ulike sammenhenger hvor det er lagt vekt på at byens ”sjel” skal komme til uttrykk.

Noen av de mest spennende nyanleggene som bygges i dag er steder hvor nyskapende arkitektur smelter sammen med gammel og til dels verneverdig bebyggelse. Ettersom samfunnet alltid er i endring er nye bruksområder ofte det beste vernet. Det kreves kreative løsninger for å få dette til, men med gode konsepter og klare mål kan man klare å skape genuine resultater.

Møllebyen i Moss er et glimrende eksempel på dette. Stedet ble i 2003 tildelt Statens byggeskikkpris for den gode sammenføyningen mellom de gamle industribyggene og den nytenkende arkitekturen som til sammen fikk skape et nytt kulturelt tyngdepunkt i byen.

I Fredrikstad er ombyggingen av Blå grotte og Speilet et godt eksempel på gamle praktbygg som er fylt med nytt innhold, mens nye Fredrikstad stadion bevitner at vår gamle identitet i industriarkitekturen virkelig kan få sin renessanse.

Dagbladet kåret nylig Fredrikstad stadion til landets flotteste. Hovedårsaken var den spektaktulære idéen med å bygge tribunene i de to gamle verkstedhallene, og at man på denne måten ivaretok en viktig del av Fredrikstads historie.

Jeg oppfordrer herved eiendomsutviklerne rundt Bertelsenslippen om å tenke i de samme baner. Når den gamle skipsbyggervirksomheten skal ut av bygget – bør man tenke nytt innhold som et tilbud til byens befolkning, og således også bevare byggets sjarmerende form og utseende. Det er en unik mulighet til å skape noe ’ekte’.

Det er det kanskje ikke så skadelig om man nærmest bygger rundt, over og bak anlegget – bare man gjør det på en måte så det hele virker forlokkende og spennende. Det ligger selvsagt en stor utfordring i dette, men å la det særegne bygget inngå i et kompleks som på sin side har et moderne formspråk, er en spennende tanke.

Med gode former og en spennende materialbruk kan det tenkes at det kan bli en ny fargeklatt i byen. Et sted hvor gammel og ny tid smelter sammen og styrker vår identitet som en by med lange tradisjoner og visjoner for fremtiden. Kanskje vil det være en løsning både byens befolkning og innehaverne blir lykkelige av.

04.07.2007


<< Tilbake | Skriv ut side