Mer å finne i galleriet...

Nå er web-galleriet oppdatert med en rekke bilder fra 2005 - og også noen helt nye fra 2006.

Blant annet er det laget en helt katalog med serien "Alle fugler små de er - kommet nå tilbake" som ble presentert på utstillingen "Strøk, strek og mye lek" i 2005, og som også er utgitt i kalenderform i et svært begrenset opplag med nyttig og morsom tilleggsinformasjon om de mange rare artene. Det dreier seg jo nemlig ikke om helt ordinære fugler.

Galleriet finner du ved å trykke på den 2. knappen ovenfra - til venstre på siden. Ved hjelp av manaureringsknappene som etter hvert fremkommer nede til venstre på skjermen kan du styre deg framover, bakover eller til andre deler av galleriet.


Teksten nedenfor er bonusmateriale for lesere av klavestad.com. Beskrivelsene hører til en del av fuglene som er presentert i serien "Alle fugler små de er". Skrevet av LOK desember 2005 - og er faktisk ganske så vittig.

SNØMÅKE, (Laurus snoensis). Arktisk art som tilhører brøytefamilien. Hekker på den nordlige halvkule i januar. I parringstiden fjerner hannen snø over større områder for å tilkalle oppmerksomhet. Bygger reir på bar bakke og må av den grunn fjerne snøen først. Eggene kan minne om snøballer, men egner seg i mindre grad til snølykter, krig e.l. Hunnen synger i vintermånedene med en knirkende stemme. Svært vanlig å se i forbindelse med nedbørsperioder.

EKSOSRYPE, (Lagopus eksosis). Trives best langs riksveiene på fjellovergangene; Haukeli, Filefjell og Hardangervidda. Høres i februar på lang avstand med sine motorlignende parringslyder. Hunnen er i denne perioden ofte å se sittende på stjerten til hannen, mens han med sine hjulbente føtter bykser hurtig framover. Hannen kalles på grunn av sin rånete stil i enkelte områder for Harry-pe. I motsetning til de øvrige rypeartene, som skifter til vinterdrakt, er eksosrypa kledt i svart skinn året rundt.

HALLINGSKARV, (Phalacrocorax hallingsis). Slektning av den mer vanlige toppskarven som hekker langs hele norskekysten. Finnes kun i et begrenset fjellområde nordvest for Geilo i Buskerud. Arten hekker tidlig i mars. Bygger et skarve reir av mose og lyng, og den legger sjelden mer enn ett egg. Fuglene opptrer i parringstiden med en karakteristisk dans, kalt hallingkast. Denne “hallingingen” foregår ofte i en helling. Selve parringen kalles “hulling”. Arten er meget sjelden.

ØYEVIPE, (Vanellus oyensis). Langbent art som i april er å se beitende på spirende åkre langs kysten - særlig på øyene. Med sin karakteristiske ansiktspynt virker ofte arten sminket og jålete. De lange vippene på øyelokket er ikke å finne hos andre fugleslekter. Enkelte individer bærer tidvis en såkalt krage, noe som trolig skyldes vipelesj eller annen skade i det lange halspartiet. Vårspillet til hannen lyder: vips-vaps-voi-voi, mens hunnen svarer med et mer markant vip-vap-vup. Hekker nord til Porsangerfjord.

LOMMELERKE, (Avluda alcoholis). Arten er en fjern slektning av sjøfuglene lomvi og alko. Den tilhører byens løse fugler, og temmede individer blir ofte medbrakt i hyggelige lag sammen med annen lommerusk. Fuglen hekker som regel i toppen av lerketrær i førsten av mai. Ungene, 5-6 pr kull, utgjør ofte et fuktig lag. Det som særpreger arten er også at den er lommekjent i hekkeområdet. Den særegne fjærdrakten gjør sitt til at lommelerka blir lite synlig. Er observert nord til Lom øverst i Gudbrandsdalen.

GAPATROST, (Turdust gapelua). Brysom art som gaper og skriker om det meste. Kan av utseende minne om grå stær, men gapatrostens masende skrik setter den i en s(t)ærstilling. Varselskriket er et skjærende FY-FY-FY. Ruger over hele landet, i juni-måned. Reiret er ofte stort og har overbygg mot regn og haglbyger. Det kalles i dalstroka innafor for gapahuk, og det blir bygd av solide gapastokker. Av hensyn til reirets størrelse hekker den ikke i taklampa.

BURUGLE, (Strix burumeus). Er sjelden å se ute på varme sommerdager, da den som regel sitter inne i kassen sin og gnur. Høres om kveldene i juli med klagende ulelyder. Hunnen blir ofte gammel og grå, og i mange tilfeller blir den uglesett. Individenes svært sjeldne omgang med andre individer av samme eller annen art, fører til at den (heldigvis) er sjelden. Det er ukjent om den hekker i det hele tatt. Mange forskere mener den er en mutasjon. Dagen da det første individet ble oppdaget i Burma kalles fremdeles for bursdag.

LÅRHØNE, (Perdix muskulus). Tilhører hønsefamilien, men merkes først og fremst ved slag eller støt mot lårregionen. Den svært muskuløse artens utseende er ukjent, men følelsesmessig virker den som regel svært fremtredende når den først opptrer. Fremkalles i kampsituasjoner. Skifter ofte farge. Først rød, så blå, deretter gul eller gulgrønn. Artens skjærende skrikelyder overføres gjerne til personen hvor lårhøna har satt seg, gjerne gjennom et høylydt ÆÆUUUUU. Nære slektninger av lårhøna er lårhalsen, vendehalsen og settihalsen.

FENGSELSFUGL, (Forbrytus kriminalis). Karakteristisk svart- og hvitstripet fjærdrakt, ofte ringmerket med kule rundt den ene foten. Sitter som regel inne i kassa det meste av året, men hekker i september dersom den har permisjon eller er på rømmen. Det kalles flaks. Som gjøken stjeler den andres reir, trolig fordi den har vanskelig for å gjøre rede for sine egne handlinger. I mange tilfelle omdannes disse til såkalte narkoreir. Synger med en fengslende stemme bak lås og slå.

VÆRHANE, (Regn Snoensis). Art som enten er basert på "vind eller forsvind-prinsippet" eller på "vær eller ikke vær-prinsippet". Snur seg etter vindretningen og liker sjelden motgang eller motbør. Er ofte å se på toppen av stabbur, bryggerhus eller andre gårdsbygninger. Liker seg ute hele året, men ikke blant hvem som helst. Synger i høstmånedene med en ulende stemme. Finnes fra Värmland i sør til Værlandet i Sogn og Fjordane i nord.

SUPPEGJØK, (Curculus supperiana). Dustete art, ofte helt ko-ko. Finnes over hele landet og utfører som regel helt idiotiske handlinger. Store flokker av arten betegnes ofte som supperåd. Enkelte individer bedriver såkalt gauking på bygdene. Under treet hvor suppegjøken galer serveres som regel tre sorter suppe: løksuppe, fiskesuppe og blomkålsuppe. Som et slags suppstitutt stjeler arten ofte andres reir. Ungfuglen kalles gjøkunge.

BREVDUE, (Columba portos). Flyr over hele landet i førjulstiden. Etter å ha overlevert juleposten samler den seg i store flokker og flyr tilbake til Porto-gal, hvor den overvintrer. I regnvær overbringer arten ofte ubehagelige regninger, mens den på korte sommernetter kommer med hyggelige kort. Enkelte kurrdiske individer fremkaller tidvis kurriose kurr. Brevdua regnes som en svært sosial art. Individene samler seg ofte i store flokker, såkalte brevvenner og dueringer.

29.01.2006


<< Tilbake | Skriv ut side