Leve parken!


Jernbaneparken inngår som en del av den viktige helheten på Cicignon. Det må den også få gjøre i framtiden.

Nedenfor kan du lese min kronikk i Fredriksstad Blad torsdag 2. juni.

Fredriksstad Blad skrev 27. mai om at Jernbaneparken står i fare for å bli parkeringsplass. Et slikt forslag må helt klart kunne kalles et langt steg i feil retning. Tidligere var anlegging av parker en viktig del av byplanleggingen. I dag anlegges det knapt en grønn park, og det er derfor viktig å ta godt vare på de parkene som finnes innenfor bykjernen.

Parkene har stor opplevelsesverdi både fordi de er grønne pusterom og fordi de har store trær, beplantninger og grusganger som gir historisk dybde. Kanskje mest av alt har de et stort potensiale som viktige rekreasjons- og lekeområder. På grunn av vår store tilgang til natur er muligens ikke vi nordmenn like flinke til å benytte oss av byparkene som våre nye landsmenn, som ofte er å se med sine storfamilier på pledd på gressbakkene. Men helt sikkert er det at parkene er vakre og skaper en god variasjon i kontrast og samspill med bebyggelsen.

Fredrikstad jernbanestasjon ble bygget i 1878 i forbindelse med anleggelsen av Smaalensbanens vestre linje. Når en stasjon skulle oppføres ble det ekspropiert store nok arealer til å opparbeide trivelige parkanlegg omkring. Til og med de minste stasjonene fikk sine stasjonsparker. I starten ble disse anleggene ofte utformet med en klippet gressplen med grusganger i bølgende linjer, samt beplantninger med prydbusker og eksotiske trær. Parkene ble sett på som en viktig del av stasjonenes estetiske utforming, og et element som skulle bidra til å gjøre dem mer attraktive for passasjerene. Således er stasjonsparkene også viktige kulturminner. Det var Fredrikstads første bygartner, John Moen, som i likhet med flere av de andre parkene i byen sto for planleggingen og opparbeidelsen av Jernbaneparken i begynnelsen av 1920-årene.

Etter at rasjonaliseringen hadde startet omkring 1960, og biler og busstrafikk krevde mye av disse arealene, ble dessverre mange av stasjonsparkene nedprioritert. I Fredrikstad er vi så heldige at parken er ivaretatt og skjøttet på en skikkelig måte.

Cicignon-området er på mange måter spesielt – et konglomerat av særpregede bygninger fra de fleste arkitektoniske stilperioder. Videre kommer parkene: Lykkebergparken, Kirkeparken, Bibliotekparken, Tollbodkaia, Sjømannsparken og Jernbaneparken. Og ikke minst samspillet med elva og breddene på motsatt side. Med andre ord et unikt område – hvor helheten må bevares. I en slik sammenheng bør det være uvesentlig om en park ligger på privat, kommunal eller annen offentlig grunn grunn.

Er det noe som ikke henger sammen er det parkering og park. Biler hører ikke hjemme der man skal leke eller nyte omgivelsene, så en slik kombinasjon er et dårlig alternativ. Parkeringskjeller, parkeringshus eller sambruk med det nye anlegget i Apenesfjellet må være langt riktigere. Sammenhengen mellom stasjonsbygningen og parken bør bevares selv om en ny stasjon i fremtiden skulle komme på Grønli. Videre er denne grønne pletten viktig både for sykehuset og Cicignon skole som nå skal utvides i denne retningen.

At parker er bra er de fleste av oss enige om. Så enige at vi alle gjør krav på ordet til egen fordel. Vi snakker om kunnskapsparker istedenfor skoler, næringsparker istedenfor industriområder og miljøparker istedenfor søppelfyllinger. Kall en spade for en spade og ikke en park for parkering. Parkér paringsplanene og la parken leve – til alles glede!

Lars Ole Klavestad
landskapsarkitekt mnla

02.06.2005


<< Tilbake | Skriv ut side