Byggeskikk til fryd og jammer


Øverst: Terningkast 6. Statoil Hassingen – en bensinstasjon som har tatt sine omgivelser på alvor. All honnør for det. Nederst:Terningkast 1: ”On the Run” – på bunn. Ørkesløs asfaltjungel og en bygning som ser ut til å ha falt ned fra himmelen (eller rettere sagt USA). Bildet er fra Dikeveien. (Begge foto: LOK).

Her kan du lese min kronikk i Fredriksstad Blad 16. mars:

Se godt på de to bildene. Begge disse bensinstasjonene er nylig bygget i Fredrikstad – den ene på en forbilledlig måte, den andre som et skrekkens eksempel.

De siste årene har vi sett en tendens til at utenlandske bygningskonsepter har inntatt norske byer, tettsteder og landskap – uten noen form for tilpasning til lokal byggeskikk, tradisjoner og omgivelser. Essos nye bensinstasjoner ”On the Run” er kroneksempelet. Bare navnet i seg selv er jo avskyelig. De lysegule teglstensbygningene i ferdigformat oser av amerikanisert standardarkitektur. Stasjonene blir liggende som fremmedelementer uten tilpasningsevne. La meg si som tante Sofie: ”Å huffa meg – å huffa meg”.

Spørsmålet blir så hvordan bygningsmyndighetene kan tillate en slik utvikling – så lenge tilpasning til både landskap og tilliggende bygningsmiljøer vanligvis er retningsgivende for nybygging. Eller har ”gigantene” rett og slett så stor makt at de kan invadere det norske landskapet som de vil – med det formålet at de skal ha likhet og gjenkjenningseffekt over hele verden?

Vi kan videre nevne Lidl og Mc Donalds. Sistnevnte har riktignok vist evne til å tilpasse seg inne i byene, men ute langs de trafikkerte veiene…neppe. Man kan mene hva man vil om stygt og pent. Noe fasitsvar finnes ikke, men det som er sikkert er at en del bygningskonsepter ikke hører hjemme her – nettopp fordi man ikke har ønske eller evne til å tilpasse seg.

I Råde og Sarpsborg har ”On the Run” allerede fått innpass. Kanskje aller verst føles det når en slik amøbe blir liggende som et midtpunkt i et lite lokalsamfunn som Karlshus. Heldigvis har Fredrikstad kommune vært restriktive så langt. La oss slippe med den ene stasjonen i Dikeveien.

For noen år siden kom Hydro-Texaco med ny signatur. Hvem husker vel ikke de rødhvite neontakene og spirene som pekte mot himmelen og skapte de grelleste kontraster. Det resulterte i så stor motstand at Hydro-Texaco gikk til Norsk Form og ba om anbefalinger – og hurra for det.

Et forbilledlig eksempel er den nye statoilstasjonen på Hassingen – bygget etter alle kunstens regler. Rødbrun teglstensarkitektur som er tilpasset omgivelsene i det gamle Fresko, Rema 1000-bygget og Glemmen videregående skole. I tillegg er det bygget en flott teglstensmur ut mot Rolvsøyveien, noe som både uttrykker kvalitet og at man har evne til å tilpasse seg. Nettopp slikt blir det gode steder av.

En baconpølse med rekesalat, sprø løk og suragurk og en dasj sennep og ketchup vil kunne fortæres med et smil om munnen, før man legger ut på en kunstreise langs Rolvsøyveiens sju rundkjøringer – helt til taket på Østfoldhallen skimtes i det fjerne – og brekningene begynner å komme.

Velbekomme! La Statoil Hassingen gå foran som et godt eksempel.

20.03.2005


<< Tilbake | Skriv ut side