Det var en gang...


Sommervilla i karakteristisk dragestil på Hankø (foto: LOK)

Enkelte hus later til å ha en spesiell historie de vil fortelle. Det kan vi se av stilen, detaljene, fargene og beliggenheten. Det finnes helt klart hus med sjel. Hus som gjerne vil fortelle eventyr.

I år er det 100 år siden unionsoppløsningen med Sverige. Frigjøringstankene og oppblomstringen av nasjonale verdier startet lenge før. Blant annet finner vi tendensene i byggekunsten. På slutten av 1800-tallet og omkring frigjøringen dukket det opp enkelte bygninger som rendyrket det særnorske slik vi kjenner det fra Kittelsens illustrasjoner av kongsgårdene i eventyrene. Inspirert av gamle stabbur, stavkirker og vikingskip. Vi kaller det ofte dragestil. Stilen fikk en kort varighet, og det finnes forholdsvis få eksempler.

I Fredrikstad var det på denne tiden en bedrestilt plankeadel, og til sositetsmiljøene i skjærgården og rundt kurbadene valfartet bedrestilte folk. Det ble bygd forlystelsesboliger ved sjøen, og ofte ble dragestilen svaret for disse bygningene. Hankøsundet, Vikane og den stupbratte Onsøyknipen er et av de mest dramatiske stedene i vårt distrikt. Kanskje var det derfor ikke så rart at man i dette strøket ønsket å dyrke de nasjonale uttrykkene.

11. januar la jeg ut på en vandring langs Onsøy-skjærgården – en eventyrvandring i nasjonal byggekunst. I sekken var skisseblokk og fotoapparat, og turen varte fra soloppgang til mørket hadde senket seg. Målet var å registrere alle disse anleggene langs Onsøykysten. Det ble en lang og spennende vandring, med start i Øyenkilen og med mål på Hankø. Rundt 20 anlegg ble registrert – noe som var langt mer enn det jeg var klar over fantes.

Skildringene og skisser fra denne turen, og mer om dragestilsarkitekturen i hele Fredrikstad-distriktet, vil bli presentert i en artikkel som vil bli publisert i slutten av året.

11.01.2005


<< Tilbake | Skriv ut side