Fra Fredagshølet til Isegran - historiene om de mest kuriøse stedsnavnene i Fredrikstad, Hvaler og Råde

Boka "Fra Fredagshølet til Isegran" vil jeg regne som et av mine store verk. Den kom ut høsten 2016 og har vært en av de mestselgende bøkene i Fredrikstad. I 25 år har jeg registrert og forsket på betydningen på lokale stedsnavn. Rundt 500 forunderlige navn som presenteres i boka er valgt ut og sammensatt på bakgrunn av en samling på rundt 50.000 navn.

Her er alle godbitene plukket ut. Her fortelles alle de folkelige historiene som verserer om navnene og deres betydning - og her får du vite hvor nettopp Fredagshølet heter Fredagshølet, Glufsa heter Glufsa, Trara heter Trara og Veum heter Veum. Den 3 kg store boka er rikt illustrert med over 700 bilder, kart og illustrasjoner. 570 sider omfatter landskapene i Fredrikstad, Borge, Torsnes, Rolvsøy, Kråkerøy Hvaler, Onsøy og Råde. Disse merkelige stedsnavnene er en viktig del av vår identitet. Boka kan kjøpes hos Libris-butikkene i Fredrikstad sentrum, Torvbyen og Gamlebyen.


Les Fredriksstad Blads bokanmeldelse her:


MESTERVERK OM FORUNDERLIGE NAVN
Hvorfor kalles Torsnes for «Tæsse» på folkemunne? Og hvordan fikk Glade Hjørne sitt forunderlige navn? Enn si Lille Helvete, rikskjent åsted for to mye omtalte drap? For ikke å snakke om kuriøse stedsnavn som Møkkalasset, Styggemyr og Begravelse?

Alt dette og mye mer får sin historiske og filologiske forklaring i Lars Ole Klavestads nye, ruvende verk, «Fra Fredagshølet til Isegran». Da Klavestad i 2014 utga et ditto bokverk om arkitekturen i Fredrikstad, tenkte jeg at det måtte være tidenes beste lokalhistoriske utgivelse i Fredrikstad. Og det sier ikke rent lite, for Fredrikstad og omegn har jo en hel armada av kompetente skribenter innen lokalhistorie.

Men her har Klavestad virkelig overgått seg selv. En bok på 565 sider der alt er SÅ gjennomført; tekst, kart, illustrasjoner, fotografi, layout, trykk, papir. Og for ikke å forglemme register. Foruten en innholdsfortegnelse og et stedsnavn- og personnavnregister med sidehenvisninger, hvilket er en nitid jobb i seg selv, har Klavestad også lagd to sider med oversiktskart som viser stedsnavn som er omtalt i boka. Alle steder er nummerert med sidetallet der stedet er omtalt i boka. Et slikt oversiktskart bør jo være presist om det skal ha noen funksjon, så jeg kan bare ane hvor mange arbeidstimer som dette alene har medført. Riktignok er Klavestad en erfaren tegner av kart i o-løp, men…

Tok 25 år – et livsverk
Nå har opphavsmannen neppe talt timer. I rundt 25 år har Lars Ole jobbet med å samle og analysere steds- og gårdsnavn, så dette kan omtales som et livsverk. Det bærer også teksten preg av. Selv om den er omfattende, er den hele tiden leseverdig; preget av engasjement. I tillegg har forfatteren sans for de artige historiene. Som leser trenger du ikke å være lokalkjent på det enkelte sted for å ha glede av lesningen. Men det er klart at min egen del får kapitlene om St. Hansfjellet, der jeg har bodd i 21 år, og Kongsten hageby, der jeg bor i dag, en ekstra dimensjon. Ikke visste jeg at det lå en gammel bebyggelse på Hørra-delen av St. Hansfjellet, ei heller hvordan bydelen på «byens tak» har fått sitt sommerlige navn.

Forklaringen inneholder historie på flere plan. Frem til 1960-tallet var det ikke vanlig at byfolk flest dro ut i skjærgården for rekreasjon. Derimot hadde man en sentralt beliggende plass nær byens sentrum til eksempelvis å brenne det årlige sankthansbålet, akkurat som man syklet til Dish i Gansrødbukta for å bade og treffe andre mennesker som slappet av.

Ikke bare det rare
Boka handler ikke «bare» om de pussige stedsnavnene. For eksempel: Når ble Gamlebyen hetende Gamlebyen? Og hvordan fikk Fredrikstad sitt navn? For å ta det siste først: Diverse varianter av «Fredrikstad» blir vanlig i offentlige dokumenter fra 1569, altså to år etter at byen var grunnlagt. I starten opererte bygrunnleggerne med diverse varianter over «Sarpsborg». Derfor var det bebyggelsen ved Sarpsfossen, ellers kalt Gleng, som lenge ble kalt «Gamlebyen».

I 1839 fikk Sarpsborg sin bystatus tilbake, og et nytt bysentrum i Fredrikstad vokste fra 1860–70 frem rundt «Forstaden» på vestsiden. Ergo, på slutten av 1800-tallet hadde den opprinnelige Fredrikstad by på østsiden av Glomma blitt hetende Gamlebyen. Og det navnet fikk åpenbart fort en allmenn appell, for da en militær person på 1930-tallet gikk ut med et offentlig forslag om å omdøpe bydelen til Festningsbyen, møtte han motbør. Noen militarisering av Gamlebyens navn ville man ikke ha noe av! Betegnelsen Festningsbyen har senere vært mest til byråkratisk og formell bruk, fastslår Klavestad.

Det fører for langt i denne anmeldelsen å komme inn på alle navneforklaringene. De eksemplene som jeg har nevnt, viser hvordan navnehistorien har en videre betydning.

Bildene forteller sin egen historie
Den allsidige Klavestad er både lokalhistoriker, forfatter, landskapsarkitekt og billedkunstner. Og jeg vil tilføye, fotograf. Blant bokas utallige illustrasjoner er det mange praktfulle fotografier som han har tatt selv.Bildene forteller sin egen historie, så Klavestad må ha brukt mye tid ute i terrenget på å finne rett vinkel, belysning osv.

At han har fått verdifullt bistand av blant annet sine to faste makkere i Gyldenstierne forlag, Karl Ottar Fjeld og Svein Åstrøm, har helt klart bidratt til dette verkets eksepsjonelle kvalitet.

Anmeldt av Geir Løvli, journalist Fredriksstad Blad

Link til anmeldelsen på F-B.no her.


Les Demokratens anmeldelse her:


PRAKTFULLT OM VÅRE STEDSNAVN
Det har blitt en murstein av en bok der Klavestad briljerer både med layout, ryddighet, fotografier og stedsnavn forklaringer. Visuelt er dette noe av det flotteste som er utgitt på vår lokalhistoriske arena. Han har en fortellende og forklarende form på sine tekster, som gjør at dette blir mer enn et oppslagsverk. Boka starten med innholdsfortegnelse og innledning. Fortsetter med hovedbolken «De forunderlige stedsnavnene» som er i alfabetisk orden. Starter med Amerika og avsluttes med Ørneknollen og Ørnefjell. Så en oversikt over bygder, tettsteder, lokalsamfunn og bydeler, før det hele avsluttes med kilder og register.

Ryddighet og oversiktlighet preger produktet, og er nesten en dyd av nødvendighet i en slik koloss. Klavestad har presentasjonsmessig satt en helt ny standard i vår lokalhistoriske andedam med sine to siste bøker, denne og forgjengeren «Arkitekturen i Fredrikstad». Den forrige ble en salgssuksess til tusen, noe denne også garantert blir. En bok leseren garantert vil få mange timer med glede sammen med.

Capri og Korea
Jeg leser om Capri på Kråkerøy og storkoser meg. Her gjenskaper forfatteren barndomsminner hos denne leseren.

Om «Korea» på Nøkleby forklarer forfatteren om hvorfor de nye bolighusene på 1950-tallet fikk sitt navn. Omtrent samtidig med byggingen pågikk Korea krigen på den andre siden av jordkloden. En tre år lang kamp som fikk stor plass i nyhetsbildet. Nede ved elvebredden ble det stadig lekt krig mellom ungene på Hauge og Nøkleby. Navnet Korea fikk således en dobbel betydning.

Om «Kjørna». Bukta som minnet om et tørkehus. Den ligger på vestsiden av Nordre Søster. En gang på 1800-tallet forliste en ukjent skute her. Brenningene malte den opp til pinneved. Da fiskere kom til øya noe senere var det bare ankerene og kjettingen som var tilbake. Hampen skuta var lastet med ble skylt i land og hang oppover fjellet i lange tider, og fra da ble stedet kalt «Kjørna». En kjørne eller rettere sagt kjølne er det lokale navnet på en type bygning hvor det ble tørket lin, hamp og korn.

Blinde mann, Blodhellene, Blykista, Gullkista og Likkista, Dritærn, Kåpegot, Møkkalassa, Strippa, Vrangbenrumpa og Tyggelite er noen av de andre kuriøse stedsnav¬nene som dukker opp i boka.

Om bildene
Klavestad er flink til å bruke lys og skygge for å fremheve hovedmotivet. Han er bevisst på lyset når han tar sine naturbilder, og han har tatt noen glimrende miljøbeskrivende portretter. Rett og slett imponerende fra en glimrende illustratør. Boka er også rikt illustrert med kart og gamle bilder.

Hassingen
Forfatteren skriver at det er vanskelig å definere området Hassingen. Fra en som er oppvokst på Hassingen og bor i Falchåsen - Hassingen avgrenses av Grønlifjellet og Kari-vold som strekker seg mellom Grønli Hageby og Hassingen. Går oppover langs Bratthammeren. På motsatt side ved Grønli Hageby opp til Lillebæk. Karivold skriver seg fra plassene Vold og Øvre Vold. (På folkemunne også kalt Fagerliå-sen og Bratthammerløkka).

Hassingveien fortsetter til Rolvsøyveien. Men ikke Hassingen. Rema og Pizzabakeren er begge bedrifter som har Hassingen i navnet, men ligger på Grønli. (Skrokkelia/ Nordli).

Om Falchåsen skriver forfatteren «Åsryggen ligger mellom Hassingen, Lisleby og Leie.» Dette er naturlig nok feil da Karivold ligger mellom Falchåsen og Hassingen.(Den første kona på Øvre Vold het Kari Andersdatter og det er muligens etter henne plassen har blitt oppkalt) Jeg har ingenting å bemerke til det som er skrevet om Hassingen, kun grensene rundt.

Forfatteren tar forbehold om at stedet Hassingen er vanskelig og definere. Her har det bestandig vært naturlige grenser mot Grønlifjellet og Karivold. (Karivold er for øvrig ikke nevnt i boka).

Holder det han lover
Før jeg skulle anmelde denne praktfulle boka plukket jeg meg ut 21 steder fra mitt nærmiljø og oppvekst. 17 av dem fant jeg igjen i boka. Dette som et eksempel for det bokkjøpende folk, ikke som forkleinelse til forfatteren. Han har tatt sine forbehold om hva som er med og ikke. Dessuten ville det vært en formidabel oppgave å samle samtlige stedsnavn i tre kommuner. En formidabel oppgave ville det også ha blitt og trille terningen på denne utgivelsen og dobbeltsjekke de fleste beskrivelser, forklaringer og grenser Klavestad nevner. Jeg lar derfor terningen ligge. Og konstanterer:

- Det er stilsikkert, underholdene og beskrivende i ord og bilder, med nydelig presentasjon, fra landskapsarkitekt, billedkunstner og lokalhistoriker Lars Ole Klavestad. Så håper jeg han merker seg stedene som er nevnt; Hassingen, Karivold og Falchåsen til eventuelt senere utgivelser.

Man trenger forøvrig ikke være noen stor spåmann for å forstå at denne kommer til å ligge under mange av årets juletrær.

Vurdert av Erik Wiggo Larsen


Lang signeringskø under lanseringen på Litteraturhuset 27. oktober 2016.


Bokbad med Tor Andersen under Frederikpris-utdelingen 7. januar 2017. Opphavet til våre mest kuriøse stedsnavn får latteren til å sitte løst.


<< Tilbake | Skriv ut side